"Det var en gang en middag"

Dette er et innlegg fra gruppeleder i Jevnaker FrP, Maria Th. A.-Aldersjøen. Innlegget er skrevet etter behandling av den aktuelle saken i forrige kommunestyremøte, og er sendt Ringerikes Blad samme dag som vi publiserer artikkelen på våre hjemmesider. Styret har lest Maria Therese sitt innlegg før publisering.

På vegne av Jevnaker FrP vil vi takke alle som brukte stemmeretten ved årets valg. Vi er stolte og glade over at FrP ved dette valget er nest største parti i bygda vår. Det gir oss både håp, ambisjoner og retning i arbeidet frem mot lokalvalget i 2027. Vi gratulerer samtidig de rødgrønne med valgseier, og særlig våre kolleger i kommunestyret fra den rødgrønne siden. Demokratiet har talt, og det er avgjørende at vi alle – uansett ståsted – verdsetter og respekterer. Det er lov å være skuffet; men det er også lov til å være glad. En spesiell takk går til deg som ga din stemme til FrP ved valget. Tilliten dere har gitt forplikter, ikke bare for FrP nasjonalt - men også for oss i lokallaget. Vi lover å jobbe videre, og vi skal gjøre vårt ytterste for at dere ønsker å stemme på oss igjen neste gang. Takk til alle som har bidratt i valgdebatten, og en spesiell takk til de som har klart å gjøre det på en respektfull, ærlig og konstruktiv måte. Vi har alle, uavhengig av parti, et ansvar for å sikre et klima og en debattform som gir rom for forskjellige synspunkt. Vi jobber videre mot lokalvalget - og lover å gjøre det vi kan for at de som stemte på FrP ved stortingsvalget denne gang, skal ha lyst til å gjøre nettopp det i lokalvalget om 2 år også! Styret, Jevnaker FrP

Leserinnlegg fra Maria Aldersjøen, kommunestyrerepresentant for Jevnaker FrP

Vårt ståsted og våre synspunkter

Fylkesvaraordfører i Akershus, Liv Thon Gustavsen (FrP) opplever hets og sjikane i sosiale medier etter at hun deltok på ramadan-feiring. Her på Jevnaker mener vi enkelte bør skamme seg; men det er ikke Liv vi sikter til.

- og vi har plass til mange flere medlemmer!

Dagen derpå for Høyres kommunestyregruppe

Alternativt budsjettforslag Jevnaker Fremskrittsparti – 2025 Innledning Jevnaker FrPs budsjettforslag bygger på de prinsipper og verdier vi gikk til valg på. Vi synes budsjettprosessen har vært krevende. Spesielt mener vi burde hatt bedre tid til budsjettarbeidet, bedre tid til å stille spørsmål til kommunedirektørens budsjettforslag – og at politikerne med fordel kunne blitt involvert på et tidligere tidspunkt. Vi skulle ønske mottatt budsjettforslag fra kommunedirektør var bygget på en enklere og mer oversiktlig plattform. Dette ville gitt bedre innsikt i tallgrunnlaget, og gjort det enklere å tilpasse og korrigere etter politikernes ønsker. Se for eksempel hvordan Eidsvoll kommune har løst dette i en digital løsning. Vi håper kommunedirektøren tar dette innspillet med seg til neste års budsjettprosess. Som politikere, kanskje spesielt i opposisjon, har Jevnaker et FrP et ansvar for å se på kommunebudsjettet med nye øyne. Vi har, i vårt forslag, tatt hensyn til de områdene vi mener er mest kritiske akkurat nå. Samtidig har vi fokusert på å finne gode, trygge løsninger på den utfordrende barnehagesituasjonen, og fulgt opp våre valgløfter innenfor helse og omsorg, eiendomsskatt, mer effektiv administrasjon, samt fokus på ungdom og psykisk helse. Jevnaker FrP ønsker å bidra til god debatt og saklige fremstillinger. Det betyr ikke alltid at kommunestyret skal være enige. Det vil også være vanskelig i en valgperiode der AP har rent flertall. For oss er det viktigere å være lojale mot egne verdier, innbyggerne som stemmer på oss og egen følelse av fornuft – enn det er å sikre «brede politiske vedtak». Å se fremover er en viktig del av FrPs politikk, og vi mener det er på tide med nettopp fremskritt og nye løsninger. For å imøtekomme fremtidens behov, er vi alle nødt til å tenke med både hodet og hjertet. En ny tid krever nye løsninger, og vi mener at de yngre og de eldste har behov for enda sterkere fokus. I tillegg vil vi fokusere på forebygging, knyttet opp mot BTTI-modellen. For å nå disse ønsker og mål, velger vi å prioritere en lav prosentandel av kommunebudsjettet annerledes. Det er for oss noe usikkert hvor stor grad av valgfrihet man har med henblikk på lovpålagte tjenester, og hvor stort handlingsrom budsjettet har som helhet. Vi mener absolutt at kommunedirektørens budsjettforslag er godt, og har tillit til vurderingene bak det. Her mener vi at vi tilpasser dette til å bli enda bedre. Dette tar vi ut av kommunedirektørens budsjettforslag: Reduksjon sentraladministrasjon - 4.500.000 Boligrådgiver - 840.000 Digitaliseringsrådgiver, helårsvirkning - 140.000 Generell besparelse, barnehager + 1.000.000 Omtaksering eiendomsskatt - 2.000.000 Eiendomsdrift, økt ressurs - 500.000 Redusert avsetning til disposisjonsfond -2.210.000 Total reduksjon: 9.190.000 Forklaring til endringer: Reduksjon sentraladministrasjon Vi mener at kommunen har høyere andel administrasjonskostnad sammenlignet med andre og lignende kommuner. I tillegg mener vi at økningen gjennom de siste to år har vært høy, sammenlignet med det vi ønsker å prioritere midler til. Økningen i kommunedirektørens budsjett fra 2024 er kr. 6,8MNOK. Denne reduserer vi med 4,5MNOK. Vi mener dette er forsvarlig ved omdisponere arbeidsoppgaver og se på mulighet for en lettere reduksjon av stab. Jevnaker FrP vil være tydelige på at sentraladministrasjonen er viktig for kommunen, og at vi har stor respekt for oppgavene den utfører – men at det er her vi ønsker å prioritere økning av kostnader minst. Vi har tillit til kommunaldirektør og kommunalsjef for sentraladministrasjon, og overlater til disse å foreta justeringer innenfor denne rammen. Boligrådgiver Vi ser at dette kan være en viktig funksjon, men kommunen har allerede en stilling som arbeider med oppfølging av boliger i privat marked. Vi mener behovet for økt kapasitet er større i andre sektorer, og ønsker i likhet med andre å omprioritere midlene dit. Funksjonen kan vurderes satt i sammenheng med vår økning i hjemmebaserte tjenester. Digitaliseringsrådgiver - økning Vi mener at det er viktig at kommunen er oppdatert på IKT. Med bakgrunn i overgang til IKOMM, mener vi likevel at denne funksjonen i all hovedsak bør ivaretas av leverandøren av kommunens helhetlige IT-system. Vi går derfor ikke inn for å øke denne nå. Generell besparelse, barnehager Vi ønsker ikke å gjennomføre denne besparelsen, og tar den derfor ut av budsjettet. Omtaksering eiendomsskatt Vi mener disse pengene kan benyttes til viktigere formål, og foreslår å utsette denne til 2026. Vi ser dette i sammenheng med vår ønskede reduskjon i eiendomsskatten. Eiendomsdrift – økt ressurs I likhet med boligrådgiver mener vi det er større behov i andre sektorer, og ønsker å omprioritere midlene dit. Redusert avsetning til disposisjonsfond Vi mener det er riktig at kommunen skal gå i pluss, men mener det er rom for å redusere overskuddet noe for å få inn andre elementer vi opplever som viktige, og for å bidra til å redusere økonomisk belastning for kommunens innbyggere. Dette ønsker vi inn i budsjettet Økt overføring fra stat - 6.842.000 Trykte læremidler 377.000 Regnefeil, Nordby 635.000 Regnefeil, Stortjernet 490.000 Nasjonale satser, priv. BHG 1.600.000 ITO – med tilpasning 1.000.000 Økt bemanning, kommunale BHG 3.000.000 Redusert vikarbruk BHG - 1.500.000 2 nye stillinger, hjemmebaserte tjenester 1.680.000 Forbedringer JORS Palliativ 1.200.000 Økt tilskudd, menighet 200.000 Redusere eiendomsskatt 3.000.000 Økt vedlikehold, kommunale eiendommer 1.000.000 Moving Mamas ½ års støtte 1.350.000 KRAFT-inspirert prosjekt 2.000.000 Total: 9.190.000 Forklaring til endringer: Økt overføring fra stat Etter at kommunedirektørens budsjettforslag ble lagt frem ble det kjent at det kommer økt overføring fra staten. Vi har tatt denne inn som en «økning» i tabellen over, men satt minus foran. Vi omdisponerer hele beløpet i tabellen over, og trekker det altså «bort» i denne. Trykte læremidler Vi vil ikke kutte i skolen, og ønsker fortsatt trykte læremidler. Med det sagt ønsker vi en nærmere dialog med fagpersoner, lærere, foreldre og utvalg. Dersom de mener pengene kan brukes mer fornuftig i skolen, er vi åpne for dette. De skal dog øremerkes til skole. Regnefeil Kompenserer for tidligere feilberegning i tilskudd til private barnehager. Nasjonale satser, private barnehager Tar inn kostnad for endring fra kommunale til nasjonale satser etter regnefeil. ITO (Individuell tilpasset opplæring) Se punkt om trykte læremidler over. Samtidig er vi åpne for at pengene kanskje kan benyttes bedre eller smartere – og ønsker innspill fra de som har bredere kunnskap enn vi selv innehar. Beløpet øremerkes uansett skole. Økt bemanning – kommunale BHG + redusert vikarbudsjett Vi støtter Arbeiderpartiets ønske om å øke grunnbemanning i kommunale barnehager. Det er på høy tid å få barnehagene på agendaen, og det er gode signaler for at det er nødvendig å øke grunnbemanningen. Vi mener dog ikke det er realistisk å kutte vikarbudsjettet med 2/3 av økningen, og endrer derfor dette til 1/2. Hjemmebaserte tjenester + JORS Vi ønsker å styrke hjemmebaserte tjenester med to nye stillinger, med tanke på å legge til rette for at innbyggere kan bo lenger hjemme. Økningen kan, om forsvarlig, delvis benyttes til å øke kunnskap innenfor HBT i retning av tiltenkt boligrådgiver. I tillegg ønsker vi å øke med ett årsverk på JORS, og benytte øvrig del av ramme, totalt 1,2MNOK til palliative. Menighet Vi ønsker å styrke bevilgning noe til Jevnaker Menighet. Spesielt gjelder dette kjølerom og tilhenger nevnt i høringsutspill. Vi mener dog Jevnaker Menighet selv er best egnet til å vurdere hvordan tillegget skal benyttes til felleskapets beste. Eiendomsskatt Jevnaker FrP har gått til valg på å redusere eiendomsskatten i et forsvarlig tempo. I år mener vi en god start vil være å redusere eiendomsskatten med 15%. Vi mener reduksjonen bør utføres ved å øke bunnfradraget. Eiendomsskatten er usosial, og et promillekutt vil gi store forskjeller for de dyreste eiendommene, mens endring i bunnfradrag vil gi en positiv effekt til alle – og best uttelling til de som har minst verdier. Vedlikehold Vi mener det er på tide å sette vedlikehold av kommunale eiendommer på agendaen. Kommunens bygninger og eiendomsmasse er innbyggernes verdier – og de bør lokalsamfunnet ta vare på. Manglende vedlikehold av disse eiendommene er kostbart for fellesskapet. Vi ønsker å utrede hvilke eiendommer kommunen besitter, hvilke som kan avhendes for å få ned det totale etterslepet, og hvilke som behøver vedlikehold for å unngå skadelig forfall. Moving Mamas Vi mener tiltaket har vært vellykket og har potensial til vekst. Jevnaker FrP ønsker å støtte opp under dette, spesielt med tanke på integreringstilskuddet vi mottar, og ukjente konsekvenser av å miste tilbudet. Basert på mottatt informasjon opplever vi at fremtidig drift kan utføres rimeligere enn i dag, og godt innenfor rammen i integreringstilskudd. Jevnaker FrP er åpne for andre muligheter i fremtiden, men ønsker for nå å sikre videre drift i tiltaket i minmium 6 måneder i påvente av mer informasjon og utredning av helhet og alternativer. Rammen øremerkes Moving Mamas, med klar tydelighet om at rammen i sin helhet skal benyttes til videre drift i Jevnaker kommune. KRAFT-inspirert-prosjekt Vi har snakket med enkelte om dette tidligere, og vil komme tilbake til prosjektet om rammen skulle bli vedtatt. Jevnaker FrP ønsker at Jevnaker kommune starter opp et «null-terskel»-tilbud for innbyggere mellom 13 og 25 år. Tilbudet skal bestå av halvannet årsverk som er lett tilgjengelige, fleksible, og jobber direkte i kontakt med ungdom som faller utenfor eller trenger bistand. Tiltaket skal kobles tett til BTTI, og ha et enkelt kontorsted som er lett tilgjengelig å oppsøke. Formålet skal være å motvirke utfordringer hos ungdom som faller utenfor, og sikre livsmestring for de aktuelle. Dersom prosjektet skulle vise seg å være vanskelig å få etablert, skal den del av rammen som eventuelt ikke benyttes, utelukkende tilfalle forbedringer på Ungdomskaféen. Investeringsbudsjett Vi velger i år å støtte Arbeiderpartiets foreløpige budsjettforslag til investeringsbudsjett, som er likelydende kommunedirektørs. Vi ønsker at midler til barnehagebygg økes med 4MNOK, og at en størst mulig, dog fornuftig andel – tilfaller utbedringer i Hovsenga Barnehage.

Jeg har nettopp lest Simen Hammerstads innlegg «Fornuft og følelser» i Ringerikes Blad. Innlegget gir rom for uenighet, men at den som er uenig ikke deler likt syn på rettferdighet. Jeg tolker budskapet til at likebehandling og rettferdighet måles enkelt i kroner og øre. Det er jeg uenig i. Hva om to naboer har like hus, men den ene har etterisolert og skiftet vinduer. Er det rettferdig at begge har 22 grader i stua, eller er det rettferdig at begge bruker like mange kroner på oppvarming? Svaret avhenger av perspektiv. Og nettopp perspektivet er avgjørende i debatten vi står i nå – en debatt jeg er redd for at kanskje handler mer om politisk posisjonering enn barn og konsekvenser. Hammerstad skal likevel ha ros for å formidle på en god og tydelig måte som skaper rom for debatt og uenighet. For det trenger vi. Tillit og ansvar I min korte tid som kommunestyrerepresentant har jeg merket at ordene tillit, respekt og ansvar stadig trekkes frem i både politikk og administrasjon. Arbeiderpartiet, som leder kommunen, fokuserer særdeles mye på dette i sitt budsjettforslag, og klarer bare på førstesiden å trekke frem tillit mellom politikere, administrasjon, de politiske partiene, til kommunedirektør, mellom ansatte og ledelse, brukere av tjenestene og kommunen som leverer de. Tillit viser seg å være et langt mer komplekst tema enn jeg trodde før jeg slo opp i Store norske leksikon. Jeg skal ikke alt det som står der, men legg merke til følgende avsnitt: «Høy tillit er bra i et samfunn, men overdreven eller ukritisk tillit kan skape sårbarhet for manipulasjon og misbruk av makt. Når tilliten til politikere, politi og helsemyndigheter blir for høy, kan det føre til at informasjon ikke blir tilstrekkelig kritisk vurdert, og viktige samfunnsdebatter og kvalitetssikring av tiltak blir neglisjert.» At jeg trekker frem dette betyr ikke at jeg har mistillit eller tvil til verken administrasjonen eller andre politikere i kommunen. Men jeg mener at tillit er opp til hver og en av oss, politikere såvel som innbyggere - og at jeg synes det er kjempeviktig at folkevalgte har et visst kritisk blikk. I det siste har vi sett en nærmest polarisert debatt. Vi har opplevd at kommunen har bommet, først ved å tilby å overta drift på Nordby fra nyttår. Det viste seg å ikke gå ihop. Deretter kom regnefeilen frem. Før den gjorde det, hadde kommunen allerede avvist klagen. Et av partiene gikk ut og presenterte «fakta» i avisen; med tall og påstander helt ute på viddene. Vi følte oss dermed ganske trygge på at barnehagene hadde rett i sin påstand, nettopp fordi vi fulgte godt med og gjorde egne vurderinger. Hele veien har vi sagt at vi mener vi mangler grunnlag for å ta gode, ansvarlige beslutninger. Vi mener heller ikke at prosessene rundt Hovsenga og de private barnehagene har vært gode nok. Dette er alle elementer som kan påvirke tillit, kanskje spesielt for de som føler seg aller mest berørt i sakens potensielle konsekvenser. Stramme tall og upløyd jord Selv om budsjettet er «på alles lepper», er det barnehagesaken som får mest oppmerksomhet i disse dager. Det er neppe uten grunn. Folk engasjerer seg i det de bryr seg om, og engasjementet er det ikke noe å si på. Arbeiderpartiet vil i sitt budsjett øke pengebruken i kommunale barnehager – noe de hevder også vil gagne de private på sikt. Jeg tolker det slik at AP ser at pengebruken i kommunale barnehager har vært for lav, noe som også forklarer konsekvensene for de private. Realiteten er likevel at Nordby gardsbarnehagerisikerer å forsvinne med to ukers varsel - mens Stortjernet går en usikker fremtid i møte. At det er krise i kommune-Norge om dagen, er det ingen tvil om. Det er heller ingen tvil om at det må prioriteres, eller at «vi gjerne skulle hatt mer penger til alt». Men hva er egentlig ansvarlige prioriteringer? Og klarer vi se hele bildet? Jeg skal ikke kalle de følgende tall for «fakta», til det mangler jeg noen mattetimer - men jeg får regnestykket til å se omtrentlig slik ut: Budsjettet for 2025 øker med 75,3 millioner sammenlignet med 2024 – altså 14,85% mer. Til sammenligning har konsumprisindeksen steget 2,4 % (nov 23 - nov 24) og regjeringen anslår lønnsveksten til 5,3%, litt over det man anser som totalen for året. At kommunen gjør det bedre enn snittet, skal enhver politiker selvfølgelig være glad for – men med innbyggerne i fokus. I mottatt notat fra kommunedirektør, estimeres forskjellen på kommunale og nasjonale satser (etter oppdaget regnefeil) til å være en merkostnad på 1,6 millioner. Om du vil, 0,3% av kommunebudsjettet. Det vil gjøre private barnehager noe dyrere; men hvordan ville kommunale satser sett ut om et par år - dersom vi nå trapper opp pengebruken i kommunale barnehager? Svaret er «vet ikke». Men konsekvensene da? Tja… Fra saken i sommer finner jeg ut at det estimeres byggekostnad på 317.000 (ekskl. MVA) pr. barnehageplass. Å bygge en ny barnehage med 80 plasser, gir en sum på rundt 25 millioner. Sist kommunen brukte penger på slikt, brukte man nesten dobbelt av det som var budsjettert. I tillegg vet vi at vedlikeholdsetterslepet på Hovsenga, bygget i 1992, er direkte skremmende. Det går på et annet budsjett, og er vanskelig å se i sammenheng uten bedre tallgrunnlag. Kan det plutselig tenkes at de private barnehagene faktisk er langt billigere enn alternativene, når alt kommer til alt? At spørsmålet kanskje ikke er om vi har råd til å ha de, men om vi har råd til å miste de? Kan behovet for utbygging av 80 barnehageplasser i kommunal regi forsinke andre viktige prosjekter og investeringer? Hva med ungene? Vi vet heller ikke noe om alternativene for Nordby-ungene. Og klarer vi sikre et alternativ til Stortjernet før høsten? Må foreldre ta ubetalt permisjon? Er alternativet brakker - i så fall; hva koster de, og hvor fort kan de være her? Hvor lang tid tar det å få på plass riktig bemanning? Kan vi risikere at de familiene kommunen så inderlig ønsket å tiltrekke seg, velger å flytte fra oss? Eller at vi går glipp av nye familier? Vil de være fornøyd med brakker? Jeg kjenner selv et par som vurderer Jevnaker, men som nå «sitter på gjerdet». De er neppe alene. Men viktigst av alt; hva med barna? Hvilke utfordringer og konsekvenser kan dette få for disse? Ved nedleggelse av en kommunal barnehage ville dette blitt utredet. Skal ikke barna behandles likt? Ikke minst synes jeg høringsutspillene bør gjennomgås med lupe, for her finnes det en rekke gode argumenter som jeg ikke kan se at er hensyntatt. I flere dokument fra regjeringen tydeliggjøres det at likeverdig ikke er det samme som lik kostnad. Med så mye usikkerhet høringsutspillene bringer med seg; burde vi ikke hatt bedre tid på å finne frem til gode svar? Dessuten vil jeg oppfordre AP-folket til å lese utkast til APs valgprogram for 2025-2029, offentliggjort i november: «Alle barnehagebarn skal oppleve gode barnehager med trygge og kompetente voksne som har tid og tillit til å følge opp hver enkelt. Det gir trygghet og stimulerer til lek, læring og utvikling. Mange barnehager har i dag for få ansatte til stede når barna trenger det, og sykefraværet er for høyt. Det gjør foreldre utrygge og går ut over barnas hverdag. For AP er det viktig at barnehagen er et godt sted å jobbe. Vi vil at minst halvparten som jobber med barna skal være barnehagelærere, og ansette flere fagarbeidere. For oss er det et et mål at alle skal få plass i barnehagen, uavhengig av når på året man er født. Vi vil sikre forutsigbarhet for ideelle, kommunale og private barnehager. Pengene private barnehager mottar i offentlig tilskudd og foreldrebetaling skal brukes på å gi barna et best mulig barnehagetilbud.» Jeg lar den snakke for seg selv... Nå må vi handle! Vi mener at nasjonale satser i denne sammenheng ikke er «en lettvinn populistisk fristelse», som AP hentyder i sitt budsjettforslag. Det er derimot, slik vi ser det, det eneste ansvarlige valget å ta - fordi vi ikke vet konsekvensene av noe annet. La valgfriheten og mangfoldet leve, og la foreldre, barn og ansatte gå jula i møtet med senka skuldre.