Elevene i Vaterudgrenda & innlegg i avisen Hadeland
Jevnaker FrP • 10. november 2025
Jevnaker FrP ønsker at elevene i Vaterudgrenda skal kunne fortsette på skole i Lunner.
Etter å ha lest innlegg i Avisen Hadeland i kveld ser vi behov for å selv dele våre svar til avisen.
Saken om elevene i Vaterudgrenda har tidligere vært behandlet i kommunestyret. I denne behandlingen var FrP tydelige på at elevenes beste er i fokus. Selv om forskjellige lokalpartier hadde forskjellig tilnærming til saken var alle partier enige om at barnas beste skulle vektlegges svært høyt.
I går, 9. november, mottok Jevnaker FrP, sammen med gruppeledere fra de andre partiene i formannskapet (AP, H, FrP, SV) 5 spørsmål fra Avisen Hadeland. Disse besvarte vi ut i kveld, kl. 20.14.
Ca. en time etter at vi sendte inn våre svar, kl. 21:18, legger Avisen Hadeland ut en artikkel som vedrører temaet. Den journalisten som er angitt som forfatter i artikkelen er samme journalist som sendte ut spørsmålene.
Da vi ikke kan se at våre tilbakemeldinger til avisen er delt i artikkelen, velger vi å dele avisens spørsmål og våre svar med våre medlemmer og følgere her:
Spørsmål og svar:
- Administrasjonen erkjenner i saksframlegget at det er til barnas beste å fortsette i Lunner på kort sikt, men konkluderer med at flytting til Jevnaker er best på lang sikt. Hvilket tidsperspektiv – kortvarig trygghet og etablert nettverk eller langsiktig identitet og kommunal forutsigbarhet, mener dere skal veie tyngst i denne prinsipielle saken?
Vi i Jevnaker FrP legger sterk vekt på enkeltmennesket - og mener at barnas og familienes ønsker bør veie tyngst i denne saken. Vi forstår bakgrunnen for forslagene fra kommunedirektør, spesielt i dagens utfordrende økonomiske situasjon, og vil bemerke at det er flere alternativer i saksfremlegget. Vi har i tidligere behandling av saken ønsket at elevene bosatt i Vaterudgrenda skal få fortsette skolegangen sin der de går i dag. Dette har ikke endret seg fra vår side siden saken ble behandlet sist. Vi mener ikke det er kommunens oppgave å mene noe om verken tilhørighet eller identitet - men å legge til rette for gode, trygge tjenester til innbyggerne. - Da kommunestyret behandlet saken før sommeren, vedtok man å beholde dagens praksis og utrede alternativer. Dette ble tolket som et ønske om å skjerme barna fra et umiddelbart bytte. Når administrasjonen nå innstiller på et totalt brudd med praksisen allerede fra neste skoleår, er dette i tråd med den politiske intensjonen og viljen som lå bak det forrige vedtaket?
Vi har ikke gjennomgått dokumenter og notater fra den forrige behandlingen av saken - så med forbehold om at vi husker rett…. I forrige runde ble det fremmet tre alternative forslag, der et gikk på grensejustering. De to siste var relativt likelydende; men med en viktig forskjell: Et forslag ønsket å bevare plassene i Lunner uten videre utredning eller behandling - mens det andre forslaget (AP) ønsket den nevnte utredningen. Sistnevnte fikk logisk nok flertall.
Intensjonen og viljen i forslaget som H og FrP stemte for var nettopp å unngå usikkerheten - og heller bruke pengene på barnas beste, fremfor å bruke tid og penger på en slik utredning.
Intensjonen bak utredningen - og hvorvidt saksdokumentet som nå kommer tilbake til kommunestyret svarer til denne, må de som ønsket en slik prosess få kommentere selv. Når det er sagt tolket vi et relativt bredt politisk flertall for å sikre barnas beste - utredning eller ei. - Saksframlegget avviser å videreføre praksisen blant annet fordi den ikke er i tråd med likebehandlingsprinsippet – andre elever får ikke automatisk skoleplass i annen kommune. Vil dere i framtiden akseptere at den sterke tilknytningen og frykten for å miste et helt sosialt nettverk, slik foreldrene og barna har uttrykt, er et særskilt hensyn som kan gi grunnlag for å innvilge individuelle søknader etter 2026/2027 eller setter dette vedtaket et endelig punktum for alle former for skolebytte over kommunegrensen?
Dagens kommunestyregruppe i Jevnaker FrP har tidligere vært tydelige i andre saker på at vi oppfatter «likebehandling» forskjellig fra «alle skal få like mye». Vi er opptatt av at alle i Jevnaker kommune skal ha like gode muligheter; men det betyr ikke alltid at det er riktig å basere en slik vurdering utelukkende på økonomi. Eksempelvis kan to hundreåringer ha vidt forskjellig behov for helse- og omsorgstjenester. Skal vi bruke like mye penger på disse to - eller sikre at begge har det like bra? Jevnaker FrP ønsker at enhver sak som berører enkeltmenneskers liv og hverdag skal behandles med fokus på enkeltmenneskets beste.
I denne aktuelle saken mener vi, som tidligere nevnt, og som uttalt i forrige sak, at det er mest riktig at elevene bosatt i Vaterudgrenda får lov til å fortsette skolegangen sin på Lunner. - Foreldrene har signalisert at en tvangsflytting av barna til Jevnaker-skolene vil føre til at de ønsker å flytte ut av kommunen eller vil be om en utredning om grensejustering. Hvis dere stemmer for administrasjonens innstilling: Er dere villige til å risikere å miste disse innbyggerne og skattebetalerne, og vil dere i så fall bestille en utredning av kommunegrensene, slik administrasjonen åpner for?
Vi i Jevnaker FrP har stor forståelse for foreldrene og deres bekymringer. Vi har ikke tatt stilling til spørsmålet om justering av kommunegrenser, men ser at det kan være fordelaktig å i alle fall se nærmere på. En slik sak er mer kompleks enn vi kan ta stilling til på nåværende tidspunkt - og det er også en grunn til at vi mener elevene i dette avgrensede området bør få fortsette skolegangen der de er i dag. Skulle dette ikke bli tilfelle, risikerer vi som foreldrene peker på fraflytting - hvilket også kan gi økonomiske konsekvenser vi ikke kjenner til pr. i dag. - Økonomien til nesten alle av landets kommuner er utfordrende for tiden. I saksframlegget konkluderes det med at Jevnaker vil spare flere millioner kroner fram mot 2030 ved å gi skoleplass til barna i egen kommune. Er det riktig å tolke administrasjonens innstilling som et tiltak for å spare penger? Vektlegges økonomi i større grad enn enkelte barns skoletilhørighet?
Det er et godt, men vanskelig spørsmål. Som politikere må vi anerkjenne den utfordringen kommuneøkonomien står ovenfor, og vi har alle et viktig ansvar i å få de som bevilger penger til kommunale tjenester til å forstå at dagens nivå ikke strekker til. Det vil komme vanskeligere tider, og både kommunen, politikerne og innbyggerne må forberede seg på innsparinger og omorganiseringer. Kommunens administrasjon har i oppgave å finne muligheter; og vi skal være forsiktig med å kritisere administrasjonen for å komme med «upopulære» forslag. Deres jobb er å finne mulighetene, så er det politikken som til syvende og sist skal ta valg og prioriteringer. Men igjen - i denne saken mener vi i Jevnaker FrP at de aktuelle elevene skal få fortsette sin skolegang på Lunner all den tid de selv ønsker det.
Svarene vi sendte ble supplert med en illustrasjon - denne har vi dessverre ikke rettigheter til å gjengi.
Vi i Jevnaker FrP har høy tillit til og stor respekt for lokalavisene våre, Ringerikes Blad og Avisen Hadeland. Vi skulle dog gjerne sett at våre svar på spørsmål vi har blitt stilt i sakens anledning, blir tatt med når artiklene legges inn i avisens spalter.
FrP, Høyre og Senterpartiet på Jevnaker har i år samarbeidet med Arbeiderpartiet om budsjettet for 2026. Nå er det vedtatt!
Styret, medlemmene og kommunestyrerepresentantene i Jevnaker FrP er enige; vi ønsker ikke å gå videre med NOAH og deponi-prosjektet slik situasjonen er i dag.
Dette er et innlegg fra gruppeleder i Jevnaker FrP, Maria Th. A.-Aldersjøen. Innlegget er skrevet etter behandling av den aktuelle saken i forrige kommunestyremøte, og er sendt Ringerikes Blad samme dag som vi publiserer artikkelen på våre hjemmesider. Styret har lest Maria Therese sitt innlegg før publisering.
På vegne av Jevnaker FrP vil vi takke alle som brukte stemmeretten ved årets valg. Vi er stolte og glade over at FrP ved dette valget er nest største parti i bygda vår. Det gir oss både håp, ambisjoner og retning i arbeidet frem mot lokalvalget i 2027. Vi gratulerer samtidig de rødgrønne med valgseier, og særlig våre kolleger i kommunestyret fra den rødgrønne siden. Demokratiet har talt, og det er avgjørende at vi alle – uansett ståsted – verdsetter og respekterer. Det er lov å være skuffet; men det er også lov til å være glad. En spesiell takk går til deg som ga din stemme til FrP ved valget. Tilliten dere har gitt forplikter, ikke bare for FrP nasjonalt - men også for oss i lokallaget. Vi lover å jobbe videre, og vi skal gjøre vårt ytterste for at dere ønsker å stemme på oss igjen neste gang. Takk til alle som har bidratt i valgdebatten, og en spesiell takk til de som har klart å gjøre det på en respektfull, ærlig og konstruktiv måte. Vi har alle, uavhengig av parti, et ansvar for å sikre et klima og en debattform som gir rom for forskjellige synspunkt. Vi jobber videre mot lokalvalget - og lover å gjøre det vi kan for at de som stemte på FrP ved stortingsvalget denne gang, skal ha lyst til å gjøre nettopp det i lokalvalget om 2 år også! Styret, Jevnaker FrP
På tampen av kommunestyremøtet den 28. august sto sak 68/25 – utredning av daglig matlevering til eldre – på agendaen. Tidligere hadde et forslag fra AP, Høyre og FrP sendt denne saken til utredning, og denne kvelden skulle vi behandle svaret. Det var sent på kvelden da vår gruppeleder, Maria Therese Andresen-Aldersjøen, valgte en litt annerledes tilnærming enn det man normalt ser på kommunestyremøtene. Hun serverte rett og slett historien; "Det var en gang en middag". Nye måter å kommunisere på viste seg både morsomt og effektivt, og når eventyrstunden var over samlet hele kommunestyret bak et felles vedtak. Kanskje denne historien ender opp med en lykkelig slutt? ⸻ Vedtak i sak 68/25 Kommunestyret ber administrasjonen: 1. Legge frem en konkret plan for hvordan ordningen med middagslevering kan organiseres enklere og rimeligere, med forslag til: • organisering av kjøring (f.eks. frivillige eller samarbeid med hjemmetjenesten), • mulighet for kald/vakuumpakket levering, • enklere bestilling og avbestilling. 2. Ta kontakt med Lunner, Øyer og/eller Nord-Aurdal for å hente erfaringer fra deres løsninger. 3. Se om kriteriene i Jevnaker kan endres eller justeres, slik at ordningen blir et forebyggende helsetiltak for eldre, personer med funksjonsnedsettelse og andre utsatte grupper – som en del av den helhetlige innsatstrappen. 4. Sikre at tjenesten kan benyttes både varig og i perioder med behov. ⸻ Historien slik den ble fortalt i kommunestyret: Det var en gang en middag Ikke en luksusmiddag med tre retter og vin til – bare en helt vanlig porsjon med kjøttkaker, poteter og brun saus. Den bodde på kjøkkenet på JORS og drømte om å få møte sine venner – de eldre og sårbare i Jevnaker som ventet på den. Middagen sto nederst i Maslows behovspyramide, på lik linje med luft og vann. Den er ikke et problem – tvert imot er den selve grunnmuren i liv og helse. Politikerne i Jevnaker så behov for å se nærmere på muligheten for middagslevering til innbyggere som av ulike grunner ikke klarer å ivareta egen ernæringssituasjon. En tverrpolitisk interpellasjon ble fremmet AP/H og FrP, med noen klare spørsmål: • Hvor stort er behovet? • Hva vil det koste? • Kan dette være et forebyggende tiltak – et ledd i innsatstrappen som kan utsette behovet for sykehjem? Men da svaret kom, var det ikke enkelt. Middagen måtte først gjennom en hel labyrint av byråkrati, kostnadsberegninger og temperaturkrav. Den ble pakket i spesialemballasje, lagt i en bil, kjørt av driftsteknikere som allerede hadde nok oppgaver – og regnet opp til 196 kroner per porsjon, selv om råvarene bare kostet 38,40 kroner. Saksframlegget beskrev ordningen som krevende: spredt bosetning, få brukere og «ingen funnet sammenheng mellom middagslevering og redusert behov for institusjonsplasser». Hvor mange som egentlig ventet på middagen, ble uklart – behovet var aldri skikkelig utredet, bare antatt. Og brått ble middagen omtalt i Jevnaker som et kostbart «særtiltak». Men middagen hadde slektninger i andre kommuner: • I Lunner leveres den to ganger i uka av frivillige sjåfører, til 128 kroner. • I Øyer kommer den kald og vakuumpakket, til 80–95 kroner (+20 i utkjøring). • I Nord-Aurdal kan man til og med få en to-retters til 115 kroner. Også der er bosetningen spredt, avstandene lange og antallet brukere begrenset. Men i stedet for å gjøre dette til et hinder, har de valgt en enklere organisering: faste leveringsdager, kald/vakuumpakket mat og bruk av frivillige. Dermed holdes kostnadene nede, og middagen kommer trygt frem til dem som trenger den. Der blir ikke middagen sett på som en luksus. Der er den et naturlig ledd i den helhetlige innsatstrappen: små tiltak tidlig, for å unngå store og dyre behov senere. I Jevnaker ble middagen kalt et «særtiltak» – krevende og dyrt. Saksframlegget viste til Helsedirektoratet, men bare på ett punkt: at det ikke finnes forskning som viser direkte sammenheng mellom middagslevering og redusert behov for institusjonsplasser. Men i Kosthåndboken står det mer: «De fleste kommuner har tilbud om matombringing til hjemmeboende. Maten leveres varm eller kald i enkeltporsjoner. Det stilles samme krav til maten som bringes til hjemmeboende, som til maten som tilbys pasienter i institusjoner.» «Systematisk ernæringsarbeid kan forebygge underernæring, funksjonstap og bidra til å utsette behov for institusjonsplass.» Middagen kunne ikke la være å undre seg: hvorfor ble bare den ene setningen tatt med, mens resten – som faktisk understøtter matombringing – ikke ble nevnt? Og hvorfor er den så dyr i Jevnaker, når søsken i andre kommuner koster rundt hundrelappen? Hva kan middagen bety? For Kari, som sliter med å lage mat selv, kan en levert middag bety at hun får i seg mer enn knekkebrød og kaffe. For Olav, som nylig har mistet kona, kan middagen gi ham en grunn til å dekke på bordet igjen – og kanskje et lite lyspunkt i dagen. For alle som mottar den, gir middagen påfyll av ernæring, trygghet og sosial kontakt – til en brøkdel av prisen for en sykehjemsplass. En varm middag på døra kan være forskjellen mellom å klare seg hjemme eller måtte be om institusjonsplass. Derfor bør ikke middagen problematiseres i Jevnaker – den bør tvert imot slippes fri som en del av løsningen, et tiltak nederst i den helhetlige innsatstrappen.
Leserinnlegg fra Maria Aldersjøen, kommunestyrerepresentant for Jevnaker FrP
Vårt ståsted og våre synspunkter
Fylkesvaraordfører i Akershus, Liv Thon Gustavsen (FrP) opplever hets og sjikane i sosiale medier etter at hun deltok på ramadan-feiring. Her på Jevnaker mener vi enkelte bør skamme seg; men det er ikke Liv vi sikter til.
- og vi har plass til mange flere medlemmer!
Dagen derpå for Høyres kommunestyregruppe
