Jevnaker FrP ønsker ikke å gå videre med NOAH-prosjektet

Dette er et innlegg fra gruppeleder i Jevnaker FrP, Maria Th. A.-Aldersjøen. Innlegget er skrevet etter behandling av den aktuelle saken i forrige kommunestyremøte, og er sendt Ringerikes Blad samme dag som vi publiserer artikkelen på våre hjemmesider. Styret har lest Maria Therese sitt innlegg før publisering.

På vegne av Jevnaker FrP vil vi takke alle som brukte stemmeretten ved årets valg. Vi er stolte og glade over at FrP ved dette valget er nest største parti i bygda vår. Det gir oss både håp, ambisjoner og retning i arbeidet frem mot lokalvalget i 2027. Vi gratulerer samtidig de rødgrønne med valgseier, og særlig våre kolleger i kommunestyret fra den rødgrønne siden. Demokratiet har talt, og det er avgjørende at vi alle – uansett ståsted – verdsetter og respekterer. Det er lov å være skuffet; men det er også lov til å være glad. En spesiell takk går til deg som ga din stemme til FrP ved valget. Tilliten dere har gitt forplikter, ikke bare for FrP nasjonalt - men også for oss i lokallaget. Vi lover å jobbe videre, og vi skal gjøre vårt ytterste for at dere ønsker å stemme på oss igjen neste gang. Takk til alle som har bidratt i valgdebatten, og en spesiell takk til de som har klart å gjøre det på en respektfull, ærlig og konstruktiv måte. Vi har alle, uavhengig av parti, et ansvar for å sikre et klima og en debattform som gir rom for forskjellige synspunkt. Vi jobber videre mot lokalvalget - og lover å gjøre det vi kan for at de som stemte på FrP ved stortingsvalget denne gang, skal ha lyst til å gjøre nettopp det i lokalvalget om 2 år også! Styret, Jevnaker FrP

På tampen av kommunestyremøtet den 28. august sto sak 68/25 – utredning av daglig matlevering til eldre – på agendaen. Tidligere hadde et forslag fra AP, Høyre og FrP sendt denne saken til utredning, og denne kvelden skulle vi behandle svaret. Det var sent på kvelden da vår gruppeleder, Maria Therese Andresen-Aldersjøen, valgte en litt annerledes tilnærming enn det man normalt ser på kommunestyremøtene. Hun serverte rett og slett historien; "Det var en gang en middag". Nye måter å kommunisere på viste seg både morsomt og effektivt, og når eventyrstunden var over samlet hele kommunestyret bak et felles vedtak. Kanskje denne historien ender opp med en lykkelig slutt? ⸻ Vedtak i sak 68/25 Kommunestyret ber administrasjonen: 1. Legge frem en konkret plan for hvordan ordningen med middagslevering kan organiseres enklere og rimeligere, med forslag til: • organisering av kjøring (f.eks. frivillige eller samarbeid med hjemmetjenesten), • mulighet for kald/vakuumpakket levering, • enklere bestilling og avbestilling. 2. Ta kontakt med Lunner, Øyer og/eller Nord-Aurdal for å hente erfaringer fra deres løsninger. 3. Se om kriteriene i Jevnaker kan endres eller justeres, slik at ordningen blir et forebyggende helsetiltak for eldre, personer med funksjonsnedsettelse og andre utsatte grupper – som en del av den helhetlige innsatstrappen. 4. Sikre at tjenesten kan benyttes både varig og i perioder med behov. ⸻ Historien slik den ble fortalt i kommunestyret:  Det var en gang en middag Ikke en luksusmiddag med tre retter og vin til – bare en helt vanlig porsjon med kjøttkaker, poteter og brun saus. Den bodde på kjøkkenet på JORS og drømte om å få møte sine venner – de eldre og sårbare i Jevnaker som ventet på den. Middagen sto nederst i Maslows behovspyramide, på lik linje med luft og vann. Den er ikke et problem – tvert imot er den selve grunnmuren i liv og helse. Politikerne i Jevnaker så behov for å se nærmere på muligheten for middagslevering til innbyggere som av ulike grunner ikke klarer å ivareta egen ernæringssituasjon. En tverrpolitisk interpellasjon ble fremmet AP/H og FrP, med noen klare spørsmål: • Hvor stort er behovet? • Hva vil det koste? • Kan dette være et forebyggende tiltak – et ledd i innsatstrappen som kan utsette behovet for sykehjem? Men da svaret kom, var det ikke enkelt. Middagen måtte først gjennom en hel labyrint av byråkrati, kostnadsberegninger og temperaturkrav. Den ble pakket i spesialemballasje, lagt i en bil, kjørt av driftsteknikere som allerede hadde nok oppgaver – og regnet opp til 196 kroner per porsjon, selv om råvarene bare kostet 38,40 kroner. Saksframlegget beskrev ordningen som krevende: spredt bosetning, få brukere og «ingen funnet sammenheng mellom middagslevering og redusert behov for institusjonsplasser». Hvor mange som egentlig ventet på middagen, ble uklart – behovet var aldri skikkelig utredet, bare antatt. Og brått ble middagen omtalt i Jevnaker som et kostbart «særtiltak». Men middagen hadde slektninger i andre kommuner: • I Lunner leveres den to ganger i uka av frivillige sjåfører, til 128 kroner. • I Øyer kommer den kald og vakuumpakket, til 80–95 kroner (+20 i utkjøring). • I Nord-Aurdal kan man til og med få en to-retters til 115 kroner. Også der er bosetningen spredt, avstandene lange og antallet brukere begrenset. Men i stedet for å gjøre dette til et hinder, har de valgt en enklere organisering: faste leveringsdager, kald/vakuumpakket mat og bruk av frivillige. Dermed holdes kostnadene nede, og middagen kommer trygt frem til dem som trenger den. Der blir ikke middagen sett på som en luksus. Der er den et naturlig ledd i den helhetlige innsatstrappen: små tiltak tidlig, for å unngå store og dyre behov senere. I Jevnaker ble middagen kalt et «særtiltak» – krevende og dyrt. Saksframlegget viste til Helsedirektoratet, men bare på ett punkt: at det ikke finnes forskning som viser direkte sammenheng mellom middagslevering og redusert behov for institusjonsplasser. Men i Kosthåndboken står det mer: «De fleste kommuner har tilbud om matombringing til hjemmeboende. Maten leveres varm eller kald i enkeltporsjoner. Det stilles samme krav til maten som bringes til hjemmeboende, som til maten som tilbys pasienter i institusjoner.» «Systematisk ernæringsarbeid kan forebygge underernæring, funksjonstap og bidra til å utsette behov for institusjonsplass.» Middagen kunne ikke la være å undre seg: hvorfor ble bare den ene setningen tatt med, mens resten – som faktisk understøtter matombringing – ikke ble nevnt? Og hvorfor er den så dyr i Jevnaker, når søsken i andre kommuner koster rundt hundrelappen? Hva kan middagen bety? For Kari, som sliter med å lage mat selv, kan en levert middag bety at hun får i seg mer enn knekkebrød og kaffe. For Olav, som nylig har mistet kona, kan middagen gi ham en grunn til å dekke på bordet igjen – og kanskje et lite lyspunkt i dagen. For alle som mottar den, gir middagen påfyll av ernæring, trygghet og sosial kontakt – til en brøkdel av prisen for en sykehjemsplass. En varm middag på døra kan være forskjellen mellom å klare seg hjemme eller måtte be om institusjonsplass. Derfor bør ikke middagen problematiseres i Jevnaker – den bør tvert imot slippes fri som en del av løsningen, et tiltak nederst i den helhetlige innsatstrappen.

Leserinnlegg fra Maria Aldersjøen, kommunestyrerepresentant for Jevnaker FrP

Vårt ståsted og våre synspunkter

Fylkesvaraordfører i Akershus, Liv Thon Gustavsen (FrP) opplever hets og sjikane i sosiale medier etter at hun deltok på ramadan-feiring. Her på Jevnaker mener vi enkelte bør skamme seg; men det er ikke Liv vi sikter til.

- og vi har plass til mange flere medlemmer!

Dagen derpå for Høyres kommunestyregruppe

Alternativt budsjettforslag Jevnaker Fremskrittsparti – 2025 Innledning Jevnaker FrPs budsjettforslag bygger på de prinsipper og verdier vi gikk til valg på. Vi synes budsjettprosessen har vært krevende. Spesielt mener vi burde hatt bedre tid til budsjettarbeidet, bedre tid til å stille spørsmål til kommunedirektørens budsjettforslag – og at politikerne med fordel kunne blitt involvert på et tidligere tidspunkt. Vi skulle ønske mottatt budsjettforslag fra kommunedirektør var bygget på en enklere og mer oversiktlig plattform. Dette ville gitt bedre innsikt i tallgrunnlaget, og gjort det enklere å tilpasse og korrigere etter politikernes ønsker. Se for eksempel hvordan Eidsvoll kommune har løst dette i en digital løsning. Vi håper kommunedirektøren tar dette innspillet med seg til neste års budsjettprosess. Som politikere, kanskje spesielt i opposisjon, har Jevnaker et FrP et ansvar for å se på kommunebudsjettet med nye øyne. Vi har, i vårt forslag, tatt hensyn til de områdene vi mener er mest kritiske akkurat nå. Samtidig har vi fokusert på å finne gode, trygge løsninger på den utfordrende barnehagesituasjonen, og fulgt opp våre valgløfter innenfor helse og omsorg, eiendomsskatt, mer effektiv administrasjon, samt fokus på ungdom og psykisk helse. Jevnaker FrP ønsker å bidra til god debatt og saklige fremstillinger. Det betyr ikke alltid at kommunestyret skal være enige. Det vil også være vanskelig i en valgperiode der AP har rent flertall. For oss er det viktigere å være lojale mot egne verdier, innbyggerne som stemmer på oss og egen følelse av fornuft – enn det er å sikre «brede politiske vedtak». Å se fremover er en viktig del av FrPs politikk, og vi mener det er på tide med nettopp fremskritt og nye løsninger. For å imøtekomme fremtidens behov, er vi alle nødt til å tenke med både hodet og hjertet. En ny tid krever nye løsninger, og vi mener at de yngre og de eldste har behov for enda sterkere fokus. I tillegg vil vi fokusere på forebygging, knyttet opp mot BTTI-modellen. For å nå disse ønsker og mål, velger vi å prioritere en lav prosentandel av kommunebudsjettet annerledes. Det er for oss noe usikkert hvor stor grad av valgfrihet man har med henblikk på lovpålagte tjenester, og hvor stort handlingsrom budsjettet har som helhet. Vi mener absolutt at kommunedirektørens budsjettforslag er godt, og har tillit til vurderingene bak det. Her mener vi at vi tilpasser dette til å bli enda bedre. Dette tar vi ut av kommunedirektørens budsjettforslag: Reduksjon sentraladministrasjon - 4.500.000 Boligrådgiver - 840.000 Digitaliseringsrådgiver, helårsvirkning - 140.000 Generell besparelse, barnehager + 1.000.000 Omtaksering eiendomsskatt - 2.000.000 Eiendomsdrift, økt ressurs - 500.000 Redusert avsetning til disposisjonsfond -2.210.000 Total reduksjon: 9.190.000 Forklaring til endringer: Reduksjon sentraladministrasjon Vi mener at kommunen har høyere andel administrasjonskostnad sammenlignet med andre og lignende kommuner. I tillegg mener vi at økningen gjennom de siste to år har vært høy, sammenlignet med det vi ønsker å prioritere midler til. Økningen i kommunedirektørens budsjett fra 2024 er kr. 6,8MNOK. Denne reduserer vi med 4,5MNOK. Vi mener dette er forsvarlig ved omdisponere arbeidsoppgaver og se på mulighet for en lettere reduksjon av stab. Jevnaker FrP vil være tydelige på at sentraladministrasjonen er viktig for kommunen, og at vi har stor respekt for oppgavene den utfører – men at det er her vi ønsker å prioritere økning av kostnader minst. Vi har tillit til kommunaldirektør og kommunalsjef for sentraladministrasjon, og overlater til disse å foreta justeringer innenfor denne rammen. Boligrådgiver Vi ser at dette kan være en viktig funksjon, men kommunen har allerede en stilling som arbeider med oppfølging av boliger i privat marked. Vi mener behovet for økt kapasitet er større i andre sektorer, og ønsker i likhet med andre å omprioritere midlene dit. Funksjonen kan vurderes satt i sammenheng med vår økning i hjemmebaserte tjenester. Digitaliseringsrådgiver - økning Vi mener at det er viktig at kommunen er oppdatert på IKT. Med bakgrunn i overgang til IKOMM, mener vi likevel at denne funksjonen i all hovedsak bør ivaretas av leverandøren av kommunens helhetlige IT-system. Vi går derfor ikke inn for å øke denne nå. Generell besparelse, barnehager Vi ønsker ikke å gjennomføre denne besparelsen, og tar den derfor ut av budsjettet. Omtaksering eiendomsskatt Vi mener disse pengene kan benyttes til viktigere formål, og foreslår å utsette denne til 2026. Vi ser dette i sammenheng med vår ønskede reduskjon i eiendomsskatten. Eiendomsdrift – økt ressurs I likhet med boligrådgiver mener vi det er større behov i andre sektorer, og ønsker å omprioritere midlene dit. Redusert avsetning til disposisjonsfond Vi mener det er riktig at kommunen skal gå i pluss, men mener det er rom for å redusere overskuddet noe for å få inn andre elementer vi opplever som viktige, og for å bidra til å redusere økonomisk belastning for kommunens innbyggere. Dette ønsker vi inn i budsjettet Økt overføring fra stat - 6.842.000 Trykte læremidler 377.000 Regnefeil, Nordby 635.000 Regnefeil, Stortjernet 490.000 Nasjonale satser, priv. BHG 1.600.000 ITO – med tilpasning 1.000.000 Økt bemanning, kommunale BHG 3.000.000 Redusert vikarbruk BHG - 1.500.000 2 nye stillinger, hjemmebaserte tjenester 1.680.000 Forbedringer JORS Palliativ 1.200.000 Økt tilskudd, menighet 200.000 Redusere eiendomsskatt 3.000.000 Økt vedlikehold, kommunale eiendommer 1.000.000 Moving Mamas ½ års støtte 1.350.000 KRAFT-inspirert prosjekt 2.000.000 Total: 9.190.000 Forklaring til endringer: Økt overføring fra stat Etter at kommunedirektørens budsjettforslag ble lagt frem ble det kjent at det kommer økt overføring fra staten. Vi har tatt denne inn som en «økning» i tabellen over, men satt minus foran. Vi omdisponerer hele beløpet i tabellen over, og trekker det altså «bort» i denne. Trykte læremidler Vi vil ikke kutte i skolen, og ønsker fortsatt trykte læremidler. Med det sagt ønsker vi en nærmere dialog med fagpersoner, lærere, foreldre og utvalg. Dersom de mener pengene kan brukes mer fornuftig i skolen, er vi åpne for dette. De skal dog øremerkes til skole. Regnefeil Kompenserer for tidligere feilberegning i tilskudd til private barnehager. Nasjonale satser, private barnehager Tar inn kostnad for endring fra kommunale til nasjonale satser etter regnefeil. ITO (Individuell tilpasset opplæring) Se punkt om trykte læremidler over. Samtidig er vi åpne for at pengene kanskje kan benyttes bedre eller smartere – og ønsker innspill fra de som har bredere kunnskap enn vi selv innehar. Beløpet øremerkes uansett skole. Økt bemanning – kommunale BHG + redusert vikarbudsjett Vi støtter Arbeiderpartiets ønske om å øke grunnbemanning i kommunale barnehager. Det er på høy tid å få barnehagene på agendaen, og det er gode signaler for at det er nødvendig å øke grunnbemanningen. Vi mener dog ikke det er realistisk å kutte vikarbudsjettet med 2/3 av økningen, og endrer derfor dette til 1/2. Hjemmebaserte tjenester + JORS Vi ønsker å styrke hjemmebaserte tjenester med to nye stillinger, med tanke på å legge til rette for at innbyggere kan bo lenger hjemme. Økningen kan, om forsvarlig, delvis benyttes til å øke kunnskap innenfor HBT i retning av tiltenkt boligrådgiver. I tillegg ønsker vi å øke med ett årsverk på JORS, og benytte øvrig del av ramme, totalt 1,2MNOK til palliative. Menighet Vi ønsker å styrke bevilgning noe til Jevnaker Menighet. Spesielt gjelder dette kjølerom og tilhenger nevnt i høringsutspill. Vi mener dog Jevnaker Menighet selv er best egnet til å vurdere hvordan tillegget skal benyttes til felleskapets beste. Eiendomsskatt Jevnaker FrP har gått til valg på å redusere eiendomsskatten i et forsvarlig tempo. I år mener vi en god start vil være å redusere eiendomsskatten med 15%. Vi mener reduksjonen bør utføres ved å øke bunnfradraget. Eiendomsskatten er usosial, og et promillekutt vil gi store forskjeller for de dyreste eiendommene, mens endring i bunnfradrag vil gi en positiv effekt til alle – og best uttelling til de som har minst verdier. Vedlikehold Vi mener det er på tide å sette vedlikehold av kommunale eiendommer på agendaen. Kommunens bygninger og eiendomsmasse er innbyggernes verdier – og de bør lokalsamfunnet ta vare på. Manglende vedlikehold av disse eiendommene er kostbart for fellesskapet. Vi ønsker å utrede hvilke eiendommer kommunen besitter, hvilke som kan avhendes for å få ned det totale etterslepet, og hvilke som behøver vedlikehold for å unngå skadelig forfall. Moving Mamas Vi mener tiltaket har vært vellykket og har potensial til vekst. Jevnaker FrP ønsker å støtte opp under dette, spesielt med tanke på integreringstilskuddet vi mottar, og ukjente konsekvenser av å miste tilbudet. Basert på mottatt informasjon opplever vi at fremtidig drift kan utføres rimeligere enn i dag, og godt innenfor rammen i integreringstilskudd. Jevnaker FrP er åpne for andre muligheter i fremtiden, men ønsker for nå å sikre videre drift i tiltaket i minmium 6 måneder i påvente av mer informasjon og utredning av helhet og alternativer. Rammen øremerkes Moving Mamas, med klar tydelighet om at rammen i sin helhet skal benyttes til videre drift i Jevnaker kommune. KRAFT-inspirert-prosjekt Vi har snakket med enkelte om dette tidligere, og vil komme tilbake til prosjektet om rammen skulle bli vedtatt. Jevnaker FrP ønsker at Jevnaker kommune starter opp et «null-terskel»-tilbud for innbyggere mellom 13 og 25 år. Tilbudet skal bestå av halvannet årsverk som er lett tilgjengelige, fleksible, og jobber direkte i kontakt med ungdom som faller utenfor eller trenger bistand. Tiltaket skal kobles tett til BTTI, og ha et enkelt kontorsted som er lett tilgjengelig å oppsøke. Formålet skal være å motvirke utfordringer hos ungdom som faller utenfor, og sikre livsmestring for de aktuelle. Dersom prosjektet skulle vise seg å være vanskelig å få etablert, skal den del av rammen som eventuelt ikke benyttes, utelukkende tilfalle forbedringer på Ungdomskaféen. Investeringsbudsjett Vi velger i år å støtte Arbeiderpartiets foreløpige budsjettforslag til investeringsbudsjett, som er likelydende kommunedirektørs. Vi ønsker at midler til barnehagebygg økes med 4MNOK, og at en størst mulig, dog fornuftig andel – tilfaller utbedringer i Hovsenga Barnehage.