Ingen beslutninger om meg - uten meg
Maria Th. A.-Aldersjøen • 30. september 2025
Dette er et innlegg fra gruppeleder i Jevnaker FrP, Maria Th. A.-Aldersjøen.
Innlegget er skrevet etter behandling av den aktuelle saken i forrige kommunestyremøte, og er sendt Ringerikes Blad samme dag som vi publiserer artikkelen på våre hjemmesider. Styret har lest Maria Therese sitt innlegg før publisering.
Lovverket åpner i dag for at «tildelingskriterier for helse- og omsorgstjenester» kan utformes i samarbeid med brukere og pårørende. Pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 er tydelig: «Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med pasient og bruker.»
Likevel stemte Ap og SV imot FrPs forslag om å legge inn dette som eget punkt da kommunestyret behandlet sak 74/25 – veiledende tildelingskriterier for helse- og omsorgstjenester i Jevnaker.
Dokumentet ble i stedet utarbeidet som en ren administrativ prosess, helt uten reell brukermedvirkning.
I mai 2025 reiste formannskapet og ledergruppen på studietur til Trondheim.
Trondheim blir sett på en kommune som ofte trekkes frem som et forbilde, ikke minst gjennom «Trondheimsløftet» med budskapet: «Sammen skaper vi Trondheim».
Og ordet «samskaping» ble etter dette fremhevet som et viktig prinsipp hjemme i Fjordlandsbyen Jevnaker.
Men når muligheten først bød seg – i et av de aller viktigste dokumentene for innbyggernes rettigheter og tjenester – da ble samskaping stemt ned.
I dagens dokument står det at tjenester skal iverksettes «dersom det er påkrevd» når henvendelser kommer fra spesialisthelsetjenesten.
Men hva som faktisk defineres som påkrevd, hvordan slike vurderinger gjøres, og hvordan eventuelle avvik dokumenteres og begrunnes, fremgår ikke.
Dette er ikke bare teori – i det siste har vi sett flere saker, blant annet omtalt i VG og Ringerikes Blad, der manglende tydelighet har fått alvorlige følger.
Ett tilfelle som virkelig berører oss handler om en pasient som ble sendt hjem mot sykehusets anbefaling om sykehjemsplass, og som først fikk plass da hun ble vurdert som palliativ (døende).
Da hun fikk den plassen spesialisthelsetjenesten hadde anbefalt hele tiden, ble helsetilstanden hennes raskt bedre. Saken illustrerer hvor avgjørende det er at kriteriene gir tydelige føringer som ivaretar rettssikkerhet, liv og helse, og også kommunen som tjenesteyter.
Jevnaker har også innført «helhetlig innsatstrapp» – et godt verktøy i seg selv, der tanken er å sette inn tiltak på riktig nivå og satse på forebygging. Men da må også de laveste trinnene, de ikke-lovpålagte tjenestene, være tilgjengelige.
Her kommer middagsombringing som et godt eksempel:
- På kommunestyremøtet 28. august ble FrPs forslag om å utrede en bedre og mer forebyggende middagsombringingstjeneste enstemmig vedtatt.
- Bare en måned senere, 25. september, ble det likevel vedtatt tildelingskriterier som gjør middagsombringing strengere og dårligere enn tidligere.
Saken skal riktignok opp igjen, men i mellomtiden har kommunestyret faktisk vedtatt en dårligere tjeneste. Det betyr at innbyggerne i praksis sitter igjen med et dårligere tilbud – stikk i strid med det enstemmige vedtaket i august.
FrP mente at tildelingskriteriene burde sendes tilbake for videre bearbeiding. Vi foreslo tydeligere språk, kapitler om både brukermedvirkning og pårørendemedvirkning, innarbeiding av forskrift om langtidsopphold, og klarere skille mellom lovpålagte og ikke-lovpålagte tjenester – med rett klagegang og innsynsrett.
Kort sagt: et dokument skrevet for tjenestemottakere og pårørende, ikke bare administrasjon.
FrP mener også at flere av kravene i dokumentet er unødvendig strenge og lite treffsikre. Når en innbygger søker tjenester, har vedkommende allerede vist både behov og vilje. Derfor bør kommunen ikke stille ytterligere «vilje og motivasjonskrav» eller forvente at folk skaffer seg privat utstyr som robotstøvsuger for å få hjelp.
Slike formuleringer mener vi svekker rettssikkerheten og gir inntrykk av at ansvaret skyves ned på brukeren, heller enn at kommunen møter behovet.
Når kriteriene stiller krav om at en søker må være «motivasjonsdyktig» eller «motivert for oppfølging», må vi stille spørsmålet: Hvem skal egentlig vurdere denne motivasjonen – og hvordan skal den måles?
Er ikke motivasjonen og viljen allerede der når man søker tjenesten?
FrP vil understreke at vårt forslag absolutt ikke er kritikk av administrasjonen.
Dokumentet som er lagt frem av administrasjon, er et solid grunnlag og et godt stykke arbeid.
Vårt forslag handlet om å løfte det enda et hakk – til et samskapende dokument der brukere og pårørende også blir hørt, og der rettssikkerhet og medvirkning står tydelig frem.
Som FrP sa i innledningen vår, dette er ikke ment som kritikk men at man kan bruke et allerede godt arbeid, og sammen gjøre det enda bedre.
FrP’s forslag fikk støtte fra Høyre, Senterpartiet og Rødt – men falt da Ap og SV stemte imot.
Kommune-Norge er opptatt av å «tette forventningsgapet» – ofte forstått som å justere innbyggernes forventninger ned mot det kommunen kan levere. Men la oss også huske: uten tjenestemottaker finnes ingen tjenesteyter. Det er deres behov og vedtak som utløser tjenesten, og primæroppgaven må være å følge opp dette med respekt og forutsigbarhet.
«Ingen beslutninger om meg uten meg» er et godt slagord.
Men uten reell medvirkning blir det bare fine ord. For FrP er det et prinsipp: brukermedvirkning, rettssikkerhet og helhetlige tjenester skal være grunnlaget i et dokument som dette.
På vegne av Jevnaker FrP vil vi takke alle som brukte stemmeretten ved årets valg. Vi er stolte og glade over at FrP ved dette valget er nest største parti i bygda vår. Det gir oss både håp, ambisjoner og retning i arbeidet frem mot lokalvalget i 2027. Vi gratulerer samtidig de rødgrønne med valgseier, og særlig våre kolleger i kommunestyret fra den rødgrønne siden. Demokratiet har talt, og det er avgjørende at vi alle – uansett ståsted – verdsetter og respekterer. Det er lov å være skuffet; men det er også lov til å være glad. En spesiell takk går til deg som ga din stemme til FrP ved valget. Tilliten dere har gitt forplikter, ikke bare for FrP nasjonalt - men også for oss i lokallaget. Vi lover å jobbe videre, og vi skal gjøre vårt ytterste for at dere ønsker å stemme på oss igjen neste gang. Takk til alle som har bidratt i valgdebatten, og en spesiell takk til de som har klart å gjøre det på en respektfull, ærlig og konstruktiv måte. Vi har alle, uavhengig av parti, et ansvar for å sikre et klima og en debattform som gir rom for forskjellige synspunkt. Vi jobber videre mot lokalvalget - og lover å gjøre det vi kan for at de som stemte på FrP ved stortingsvalget denne gang, skal ha lyst til å gjøre nettopp det i lokalvalget om 2 år også! Styret, Jevnaker FrP
På tampen av kommunestyremøtet den 28. august sto sak 68/25 – utredning av daglig matlevering til eldre – på agendaen. Tidligere hadde et forslag fra AP, Høyre og FrP sendt denne saken til utredning, og denne kvelden skulle vi behandle svaret. Det var sent på kvelden da vår gruppeleder, Maria Therese Andresen-Aldersjøen, valgte en litt annerledes tilnærming enn det man normalt ser på kommunestyremøtene. Hun serverte rett og slett historien; "Det var en gang en middag". Nye måter å kommunisere på viste seg både morsomt og effektivt, og når eventyrstunden var over samlet hele kommunestyret bak et felles vedtak. Kanskje denne historien ender opp med en lykkelig slutt? ⸻ Vedtak i sak 68/25 Kommunestyret ber administrasjonen: 1. Legge frem en konkret plan for hvordan ordningen med middagslevering kan organiseres enklere og rimeligere, med forslag til: • organisering av kjøring (f.eks. frivillige eller samarbeid med hjemmetjenesten), • mulighet for kald/vakuumpakket levering, • enklere bestilling og avbestilling. 2. Ta kontakt med Lunner, Øyer og/eller Nord-Aurdal for å hente erfaringer fra deres løsninger. 3. Se om kriteriene i Jevnaker kan endres eller justeres, slik at ordningen blir et forebyggende helsetiltak for eldre, personer med funksjonsnedsettelse og andre utsatte grupper – som en del av den helhetlige innsatstrappen. 4. Sikre at tjenesten kan benyttes både varig og i perioder med behov. ⸻ Historien slik den ble fortalt i kommunestyret: Det var en gang en middag Ikke en luksusmiddag med tre retter og vin til – bare en helt vanlig porsjon med kjøttkaker, poteter og brun saus. Den bodde på kjøkkenet på JORS og drømte om å få møte sine venner – de eldre og sårbare i Jevnaker som ventet på den. Middagen sto nederst i Maslows behovspyramide, på lik linje med luft og vann. Den er ikke et problem – tvert imot er den selve grunnmuren i liv og helse. Politikerne i Jevnaker så behov for å se nærmere på muligheten for middagslevering til innbyggere som av ulike grunner ikke klarer å ivareta egen ernæringssituasjon. En tverrpolitisk interpellasjon ble fremmet AP/H og FrP, med noen klare spørsmål: • Hvor stort er behovet? • Hva vil det koste? • Kan dette være et forebyggende tiltak – et ledd i innsatstrappen som kan utsette behovet for sykehjem? Men da svaret kom, var det ikke enkelt. Middagen måtte først gjennom en hel labyrint av byråkrati, kostnadsberegninger og temperaturkrav. Den ble pakket i spesialemballasje, lagt i en bil, kjørt av driftsteknikere som allerede hadde nok oppgaver – og regnet opp til 196 kroner per porsjon, selv om råvarene bare kostet 38,40 kroner. Saksframlegget beskrev ordningen som krevende: spredt bosetning, få brukere og «ingen funnet sammenheng mellom middagslevering og redusert behov for institusjonsplasser». Hvor mange som egentlig ventet på middagen, ble uklart – behovet var aldri skikkelig utredet, bare antatt. Og brått ble middagen omtalt i Jevnaker som et kostbart «særtiltak». Men middagen hadde slektninger i andre kommuner: • I Lunner leveres den to ganger i uka av frivillige sjåfører, til 128 kroner. • I Øyer kommer den kald og vakuumpakket, til 80–95 kroner (+20 i utkjøring). • I Nord-Aurdal kan man til og med få en to-retters til 115 kroner. Også der er bosetningen spredt, avstandene lange og antallet brukere begrenset. Men i stedet for å gjøre dette til et hinder, har de valgt en enklere organisering: faste leveringsdager, kald/vakuumpakket mat og bruk av frivillige. Dermed holdes kostnadene nede, og middagen kommer trygt frem til dem som trenger den. Der blir ikke middagen sett på som en luksus. Der er den et naturlig ledd i den helhetlige innsatstrappen: små tiltak tidlig, for å unngå store og dyre behov senere. I Jevnaker ble middagen kalt et «særtiltak» – krevende og dyrt. Saksframlegget viste til Helsedirektoratet, men bare på ett punkt: at det ikke finnes forskning som viser direkte sammenheng mellom middagslevering og redusert behov for institusjonsplasser. Men i Kosthåndboken står det mer: «De fleste kommuner har tilbud om matombringing til hjemmeboende. Maten leveres varm eller kald i enkeltporsjoner. Det stilles samme krav til maten som bringes til hjemmeboende, som til maten som tilbys pasienter i institusjoner.» «Systematisk ernæringsarbeid kan forebygge underernæring, funksjonstap og bidra til å utsette behov for institusjonsplass.» Middagen kunne ikke la være å undre seg: hvorfor ble bare den ene setningen tatt med, mens resten – som faktisk understøtter matombringing – ikke ble nevnt? Og hvorfor er den så dyr i Jevnaker, når søsken i andre kommuner koster rundt hundrelappen? Hva kan middagen bety? For Kari, som sliter med å lage mat selv, kan en levert middag bety at hun får i seg mer enn knekkebrød og kaffe. For Olav, som nylig har mistet kona, kan middagen gi ham en grunn til å dekke på bordet igjen – og kanskje et lite lyspunkt i dagen. For alle som mottar den, gir middagen påfyll av ernæring, trygghet og sosial kontakt – til en brøkdel av prisen for en sykehjemsplass. En varm middag på døra kan være forskjellen mellom å klare seg hjemme eller måtte be om institusjonsplass. Derfor bør ikke middagen problematiseres i Jevnaker – den bør tvert imot slippes fri som en del av løsningen, et tiltak nederst i den helhetlige innsatstrappen.
Leserinnlegg fra Maria Aldersjøen, kommunestyrerepresentant for Jevnaker FrP
Vårt ståsted og våre synspunkter
Fylkesvaraordfører i Akershus, Liv Thon Gustavsen (FrP) opplever hets og sjikane i sosiale medier etter at hun deltok på ramadan-feiring. Her på Jevnaker mener vi enkelte bør skamme seg; men det er ikke Liv vi sikter til.
- og vi har plass til mange flere medlemmer!
Dagen derpå for Høyres kommunestyregruppe
Alternativt budsjettforslag Jevnaker Fremskrittsparti – 2025 Innledning Jevnaker FrPs budsjettforslag bygger på de prinsipper og verdier vi gikk til valg på. Vi synes budsjettprosessen har vært krevende. Spesielt mener vi burde hatt bedre tid til budsjettarbeidet, bedre tid til å stille spørsmål til kommunedirektørens budsjettforslag – og at politikerne med fordel kunne blitt involvert på et tidligere tidspunkt. Vi skulle ønske mottatt budsjettforslag fra kommunedirektør var bygget på en enklere og mer oversiktlig plattform. Dette ville gitt bedre innsikt i tallgrunnlaget, og gjort det enklere å tilpasse og korrigere etter politikernes ønsker. Se for eksempel hvordan Eidsvoll kommune har løst dette i en digital løsning. Vi håper kommunedirektøren tar dette innspillet med seg til neste års budsjettprosess. Som politikere, kanskje spesielt i opposisjon, har Jevnaker et FrP et ansvar for å se på kommunebudsjettet med nye øyne. Vi har, i vårt forslag, tatt hensyn til de områdene vi mener er mest kritiske akkurat nå. Samtidig har vi fokusert på å finne gode, trygge løsninger på den utfordrende barnehagesituasjonen, og fulgt opp våre valgløfter innenfor helse og omsorg, eiendomsskatt, mer effektiv administrasjon, samt fokus på ungdom og psykisk helse. Jevnaker FrP ønsker å bidra til god debatt og saklige fremstillinger. Det betyr ikke alltid at kommunestyret skal være enige. Det vil også være vanskelig i en valgperiode der AP har rent flertall. For oss er det viktigere å være lojale mot egne verdier, innbyggerne som stemmer på oss og egen følelse av fornuft – enn det er å sikre «brede politiske vedtak». Å se fremover er en viktig del av FrPs politikk, og vi mener det er på tide med nettopp fremskritt og nye løsninger. For å imøtekomme fremtidens behov, er vi alle nødt til å tenke med både hodet og hjertet. En ny tid krever nye løsninger, og vi mener at de yngre og de eldste har behov for enda sterkere fokus. I tillegg vil vi fokusere på forebygging, knyttet opp mot BTTI-modellen. For å nå disse ønsker og mål, velger vi å prioritere en lav prosentandel av kommunebudsjettet annerledes. Det er for oss noe usikkert hvor stor grad av valgfrihet man har med henblikk på lovpålagte tjenester, og hvor stort handlingsrom budsjettet har som helhet. Vi mener absolutt at kommunedirektørens budsjettforslag er godt, og har tillit til vurderingene bak det. Her mener vi at vi tilpasser dette til å bli enda bedre. Dette tar vi ut av kommunedirektørens budsjettforslag: Reduksjon sentraladministrasjon - 4.500.000 Boligrådgiver - 840.000 Digitaliseringsrådgiver, helårsvirkning - 140.000 Generell besparelse, barnehager + 1.000.000 Omtaksering eiendomsskatt - 2.000.000 Eiendomsdrift, økt ressurs - 500.000 Redusert avsetning til disposisjonsfond -2.210.000 Total reduksjon: 9.190.000 Forklaring til endringer: Reduksjon sentraladministrasjon Vi mener at kommunen har høyere andel administrasjonskostnad sammenlignet med andre og lignende kommuner. I tillegg mener vi at økningen gjennom de siste to år har vært høy, sammenlignet med det vi ønsker å prioritere midler til. Økningen i kommunedirektørens budsjett fra 2024 er kr. 6,8MNOK. Denne reduserer vi med 4,5MNOK. Vi mener dette er forsvarlig ved omdisponere arbeidsoppgaver og se på mulighet for en lettere reduksjon av stab. Jevnaker FrP vil være tydelige på at sentraladministrasjonen er viktig for kommunen, og at vi har stor respekt for oppgavene den utfører – men at det er her vi ønsker å prioritere økning av kostnader minst. Vi har tillit til kommunaldirektør og kommunalsjef for sentraladministrasjon, og overlater til disse å foreta justeringer innenfor denne rammen. Boligrådgiver Vi ser at dette kan være en viktig funksjon, men kommunen har allerede en stilling som arbeider med oppfølging av boliger i privat marked. Vi mener behovet for økt kapasitet er større i andre sektorer, og ønsker i likhet med andre å omprioritere midlene dit. Funksjonen kan vurderes satt i sammenheng med vår økning i hjemmebaserte tjenester. Digitaliseringsrådgiver - økning Vi mener at det er viktig at kommunen er oppdatert på IKT. Med bakgrunn i overgang til IKOMM, mener vi likevel at denne funksjonen i all hovedsak bør ivaretas av leverandøren av kommunens helhetlige IT-system. Vi går derfor ikke inn for å øke denne nå. Generell besparelse, barnehager Vi ønsker ikke å gjennomføre denne besparelsen, og tar den derfor ut av budsjettet. Omtaksering eiendomsskatt Vi mener disse pengene kan benyttes til viktigere formål, og foreslår å utsette denne til 2026. Vi ser dette i sammenheng med vår ønskede reduskjon i eiendomsskatten. Eiendomsdrift – økt ressurs I likhet med boligrådgiver mener vi det er større behov i andre sektorer, og ønsker å omprioritere midlene dit. Redusert avsetning til disposisjonsfond Vi mener det er riktig at kommunen skal gå i pluss, men mener det er rom for å redusere overskuddet noe for å få inn andre elementer vi opplever som viktige, og for å bidra til å redusere økonomisk belastning for kommunens innbyggere. Dette ønsker vi inn i budsjettet Økt overføring fra stat - 6.842.000 Trykte læremidler 377.000 Regnefeil, Nordby 635.000 Regnefeil, Stortjernet 490.000 Nasjonale satser, priv. BHG 1.600.000 ITO – med tilpasning 1.000.000 Økt bemanning, kommunale BHG 3.000.000 Redusert vikarbruk BHG - 1.500.000 2 nye stillinger, hjemmebaserte tjenester 1.680.000 Forbedringer JORS Palliativ 1.200.000 Økt tilskudd, menighet 200.000 Redusere eiendomsskatt 3.000.000 Økt vedlikehold, kommunale eiendommer 1.000.000 Moving Mamas ½ års støtte 1.350.000 KRAFT-inspirert prosjekt 2.000.000 Total: 9.190.000 Forklaring til endringer: Økt overføring fra stat Etter at kommunedirektørens budsjettforslag ble lagt frem ble det kjent at det kommer økt overføring fra staten. Vi har tatt denne inn som en «økning» i tabellen over, men satt minus foran. Vi omdisponerer hele beløpet i tabellen over, og trekker det altså «bort» i denne. Trykte læremidler Vi vil ikke kutte i skolen, og ønsker fortsatt trykte læremidler. Med det sagt ønsker vi en nærmere dialog med fagpersoner, lærere, foreldre og utvalg. Dersom de mener pengene kan brukes mer fornuftig i skolen, er vi åpne for dette. De skal dog øremerkes til skole. Regnefeil Kompenserer for tidligere feilberegning i tilskudd til private barnehager. Nasjonale satser, private barnehager Tar inn kostnad for endring fra kommunale til nasjonale satser etter regnefeil. ITO (Individuell tilpasset opplæring) Se punkt om trykte læremidler over. Samtidig er vi åpne for at pengene kanskje kan benyttes bedre eller smartere – og ønsker innspill fra de som har bredere kunnskap enn vi selv innehar. Beløpet øremerkes uansett skole. Økt bemanning – kommunale BHG + redusert vikarbudsjett Vi støtter Arbeiderpartiets ønske om å øke grunnbemanning i kommunale barnehager. Det er på høy tid å få barnehagene på agendaen, og det er gode signaler for at det er nødvendig å øke grunnbemanningen. Vi mener dog ikke det er realistisk å kutte vikarbudsjettet med 2/3 av økningen, og endrer derfor dette til 1/2. Hjemmebaserte tjenester + JORS Vi ønsker å styrke hjemmebaserte tjenester med to nye stillinger, med tanke på å legge til rette for at innbyggere kan bo lenger hjemme. Økningen kan, om forsvarlig, delvis benyttes til å øke kunnskap innenfor HBT i retning av tiltenkt boligrådgiver. I tillegg ønsker vi å øke med ett årsverk på JORS, og benytte øvrig del av ramme, totalt 1,2MNOK til palliative. Menighet Vi ønsker å styrke bevilgning noe til Jevnaker Menighet. Spesielt gjelder dette kjølerom og tilhenger nevnt i høringsutspill. Vi mener dog Jevnaker Menighet selv er best egnet til å vurdere hvordan tillegget skal benyttes til felleskapets beste. Eiendomsskatt Jevnaker FrP har gått til valg på å redusere eiendomsskatten i et forsvarlig tempo. I år mener vi en god start vil være å redusere eiendomsskatten med 15%. Vi mener reduksjonen bør utføres ved å øke bunnfradraget. Eiendomsskatten er usosial, og et promillekutt vil gi store forskjeller for de dyreste eiendommene, mens endring i bunnfradrag vil gi en positiv effekt til alle – og best uttelling til de som har minst verdier. Vedlikehold Vi mener det er på tide å sette vedlikehold av kommunale eiendommer på agendaen. Kommunens bygninger og eiendomsmasse er innbyggernes verdier – og de bør lokalsamfunnet ta vare på. Manglende vedlikehold av disse eiendommene er kostbart for fellesskapet. Vi ønsker å utrede hvilke eiendommer kommunen besitter, hvilke som kan avhendes for å få ned det totale etterslepet, og hvilke som behøver vedlikehold for å unngå skadelig forfall. Moving Mamas Vi mener tiltaket har vært vellykket og har potensial til vekst. Jevnaker FrP ønsker å støtte opp under dette, spesielt med tanke på integreringstilskuddet vi mottar, og ukjente konsekvenser av å miste tilbudet. Basert på mottatt informasjon opplever vi at fremtidig drift kan utføres rimeligere enn i dag, og godt innenfor rammen i integreringstilskudd. Jevnaker FrP er åpne for andre muligheter i fremtiden, men ønsker for nå å sikre videre drift i tiltaket i minmium 6 måneder i påvente av mer informasjon og utredning av helhet og alternativer. Rammen øremerkes Moving Mamas, med klar tydelighet om at rammen i sin helhet skal benyttes til videre drift i Jevnaker kommune. KRAFT-inspirert-prosjekt Vi har snakket med enkelte om dette tidligere, og vil komme tilbake til prosjektet om rammen skulle bli vedtatt. Jevnaker FrP ønsker at Jevnaker kommune starter opp et «null-terskel»-tilbud for innbyggere mellom 13 og 25 år. Tilbudet skal bestå av halvannet årsverk som er lett tilgjengelige, fleksible, og jobber direkte i kontakt med ungdom som faller utenfor eller trenger bistand. Tiltaket skal kobles tett til BTTI, og ha et enkelt kontorsted som er lett tilgjengelig å oppsøke. Formålet skal være å motvirke utfordringer hos ungdom som faller utenfor, og sikre livsmestring for de aktuelle. Dersom prosjektet skulle vise seg å være vanskelig å få etablert, skal den del av rammen som eventuelt ikke benyttes, utelukkende tilfalle forbedringer på Ungdomskaféen. Investeringsbudsjett Vi velger i år å støtte Arbeiderpartiets foreløpige budsjettforslag til investeringsbudsjett, som er likelydende kommunedirektørs. Vi ønsker at midler til barnehagebygg økes med 4MNOK, og at en størst mulig, dog fornuftig andel – tilfaller utbedringer i Hovsenga Barnehage.
Jeg har nettopp lest Simen Hammerstads innlegg «Fornuft og følelser» i Ringerikes Blad. Innlegget gir rom for uenighet, men at den som er uenig ikke deler likt syn på rettferdighet. Jeg tolker budskapet til at likebehandling og rettferdighet måles enkelt i kroner og øre. Det er jeg uenig i. Hva om to naboer har like hus, men den ene har etterisolert og skiftet vinduer. Er det rettferdig at begge har 22 grader i stua, eller er det rettferdig at begge bruker like mange kroner på oppvarming? Svaret avhenger av perspektiv. Og nettopp perspektivet er avgjørende i debatten vi står i nå – en debatt jeg er redd for at kanskje handler mer om politisk posisjonering enn barn og konsekvenser. Hammerstad skal likevel ha ros for å formidle på en god og tydelig måte som skaper rom for debatt og uenighet. For det trenger vi. Tillit og ansvar I min korte tid som kommunestyrerepresentant har jeg merket at ordene tillit, respekt og ansvar stadig trekkes frem i både politikk og administrasjon. Arbeiderpartiet, som leder kommunen, fokuserer særdeles mye på dette i sitt budsjettforslag, og klarer bare på førstesiden å trekke frem tillit mellom politikere, administrasjon, de politiske partiene, til kommunedirektør, mellom ansatte og ledelse, brukere av tjenestene og kommunen som leverer de. Tillit viser seg å være et langt mer komplekst tema enn jeg trodde før jeg slo opp i Store norske leksikon. Jeg skal ikke alt det som står der, men legg merke til følgende avsnitt: «Høy tillit er bra i et samfunn, men overdreven eller ukritisk tillit kan skape sårbarhet for manipulasjon og misbruk av makt. Når tilliten til politikere, politi og helsemyndigheter blir for høy, kan det føre til at informasjon ikke blir tilstrekkelig kritisk vurdert, og viktige samfunnsdebatter og kvalitetssikring av tiltak blir neglisjert.» At jeg trekker frem dette betyr ikke at jeg har mistillit eller tvil til verken administrasjonen eller andre politikere i kommunen. Men jeg mener at tillit er opp til hver og en av oss, politikere såvel som innbyggere - og at jeg synes det er kjempeviktig at folkevalgte har et visst kritisk blikk. I det siste har vi sett en nærmest polarisert debatt. Vi har opplevd at kommunen har bommet, først ved å tilby å overta drift på Nordby fra nyttår. Det viste seg å ikke gå ihop. Deretter kom regnefeilen frem. Før den gjorde det, hadde kommunen allerede avvist klagen. Et av partiene gikk ut og presenterte «fakta» i avisen; med tall og påstander helt ute på viddene. Vi følte oss dermed ganske trygge på at barnehagene hadde rett i sin påstand, nettopp fordi vi fulgte godt med og gjorde egne vurderinger. Hele veien har vi sagt at vi mener vi mangler grunnlag for å ta gode, ansvarlige beslutninger. Vi mener heller ikke at prosessene rundt Hovsenga og de private barnehagene har vært gode nok. Dette er alle elementer som kan påvirke tillit, kanskje spesielt for de som føler seg aller mest berørt i sakens potensielle konsekvenser. Stramme tall og upløyd jord Selv om budsjettet er «på alles lepper», er det barnehagesaken som får mest oppmerksomhet i disse dager. Det er neppe uten grunn. Folk engasjerer seg i det de bryr seg om, og engasjementet er det ikke noe å si på. Arbeiderpartiet vil i sitt budsjett øke pengebruken i kommunale barnehager – noe de hevder også vil gagne de private på sikt. Jeg tolker det slik at AP ser at pengebruken i kommunale barnehager har vært for lav, noe som også forklarer konsekvensene for de private. Realiteten er likevel at Nordby gardsbarnehagerisikerer å forsvinne med to ukers varsel - mens Stortjernet går en usikker fremtid i møte. At det er krise i kommune-Norge om dagen, er det ingen tvil om. Det er heller ingen tvil om at det må prioriteres, eller at «vi gjerne skulle hatt mer penger til alt». Men hva er egentlig ansvarlige prioriteringer? Og klarer vi se hele bildet? Jeg skal ikke kalle de følgende tall for «fakta», til det mangler jeg noen mattetimer - men jeg får regnestykket til å se omtrentlig slik ut: Budsjettet for 2025 øker med 75,3 millioner sammenlignet med 2024 – altså 14,85% mer. Til sammenligning har konsumprisindeksen steget 2,4 % (nov 23 - nov 24) og regjeringen anslår lønnsveksten til 5,3%, litt over det man anser som totalen for året. At kommunen gjør det bedre enn snittet, skal enhver politiker selvfølgelig være glad for – men med innbyggerne i fokus. I mottatt notat fra kommunedirektør, estimeres forskjellen på kommunale og nasjonale satser (etter oppdaget regnefeil) til å være en merkostnad på 1,6 millioner. Om du vil, 0,3% av kommunebudsjettet. Det vil gjøre private barnehager noe dyrere; men hvordan ville kommunale satser sett ut om et par år - dersom vi nå trapper opp pengebruken i kommunale barnehager? Svaret er «vet ikke». Men konsekvensene da? Tja… Fra saken i sommer finner jeg ut at det estimeres byggekostnad på 317.000 (ekskl. MVA) pr. barnehageplass. Å bygge en ny barnehage med 80 plasser, gir en sum på rundt 25 millioner. Sist kommunen brukte penger på slikt, brukte man nesten dobbelt av det som var budsjettert. I tillegg vet vi at vedlikeholdsetterslepet på Hovsenga, bygget i 1992, er direkte skremmende. Det går på et annet budsjett, og er vanskelig å se i sammenheng uten bedre tallgrunnlag. Kan det plutselig tenkes at de private barnehagene faktisk er langt billigere enn alternativene, når alt kommer til alt? At spørsmålet kanskje ikke er om vi har råd til å ha de, men om vi har råd til å miste de? Kan behovet for utbygging av 80 barnehageplasser i kommunal regi forsinke andre viktige prosjekter og investeringer? Hva med ungene? Vi vet heller ikke noe om alternativene for Nordby-ungene. Og klarer vi sikre et alternativ til Stortjernet før høsten? Må foreldre ta ubetalt permisjon? Er alternativet brakker - i så fall; hva koster de, og hvor fort kan de være her? Hvor lang tid tar det å få på plass riktig bemanning? Kan vi risikere at de familiene kommunen så inderlig ønsket å tiltrekke seg, velger å flytte fra oss? Eller at vi går glipp av nye familier? Vil de være fornøyd med brakker? Jeg kjenner selv et par som vurderer Jevnaker, men som nå «sitter på gjerdet». De er neppe alene. Men viktigst av alt; hva med barna? Hvilke utfordringer og konsekvenser kan dette få for disse? Ved nedleggelse av en kommunal barnehage ville dette blitt utredet. Skal ikke barna behandles likt? Ikke minst synes jeg høringsutspillene bør gjennomgås med lupe, for her finnes det en rekke gode argumenter som jeg ikke kan se at er hensyntatt. I flere dokument fra regjeringen tydeliggjøres det at likeverdig ikke er det samme som lik kostnad. Med så mye usikkerhet høringsutspillene bringer med seg; burde vi ikke hatt bedre tid på å finne frem til gode svar? Dessuten vil jeg oppfordre AP-folket til å lese utkast til APs valgprogram for 2025-2029, offentliggjort i november: «Alle barnehagebarn skal oppleve gode barnehager med trygge og kompetente voksne som har tid og tillit til å følge opp hver enkelt. Det gir trygghet og stimulerer til lek, læring og utvikling. Mange barnehager har i dag for få ansatte til stede når barna trenger det, og sykefraværet er for høyt. Det gjør foreldre utrygge og går ut over barnas hverdag. For AP er det viktig at barnehagen er et godt sted å jobbe. Vi vil at minst halvparten som jobber med barna skal være barnehagelærere, og ansette flere fagarbeidere. For oss er det et et mål at alle skal få plass i barnehagen, uavhengig av når på året man er født. Vi vil sikre forutsigbarhet for ideelle, kommunale og private barnehager. Pengene private barnehager mottar i offentlig tilskudd og foreldrebetaling skal brukes på å gi barna et best mulig barnehagetilbud.» Jeg lar den snakke for seg selv... Nå må vi handle! Vi mener at nasjonale satser i denne sammenheng ikke er «en lettvinn populistisk fristelse», som AP hentyder i sitt budsjettforslag. Det er derimot, slik vi ser det, det eneste ansvarlige valget å ta - fordi vi ikke vet konsekvensene av noe annet. La valgfriheten og mangfoldet leve, og la foreldre, barn og ansatte gå jula i møtet med senka skuldre.
Jevnaker SV går ut i Ringerikes Blad og kritiserer lokalavisen for å presentere saken ensidig, og kommer selv med en liste med "fakta" for å belyse. Problemet med denne saken, er dessverre - som flere har poengtert, at SV sine fakta ikke er helt fakta likevel. Artikkelen fra SV kan leses her. Vi kommenterer: Barnehagene var allerede i juni informert om kommunens regnskapsgrunnlag for utregning av tilskudd. Ja, det er riktig; men de fikk ikke vedtaket . Barnehagene kan heller ikke klage før vedtaket er mottatt, og når de kunne sendte de den. At barnehagenes satser er for lave til å sikre videre drift, kjenner vi til fra tidligere kommunestyrevedtak - der flertallet gikk inn for ekstraordinært tilskudd og utredning. Saken har pr dags dato ikke kommet tilbake til kommunestyret. Begrunnelsen for dette når vi stiller spørsmål er at saken er til lovlighetskontroll, som SV var med på å sende. Vi i FrP mener lovlighetskontrollen går på størrelsen på tilskuddet - ikke selve utredningen. Barnehagene får kompensasjon for redusert makspris. Her kunne vi svart ut ganske godt på hvorfor vi er uenige, men det trenger vi ikke. Jevnaker kommune har i e-post til politikerne i dag, 11. desember, bekreftet at dette ikke stemmer, og at nye vedtak vil bli sendt. Stortjernet får ca 490.000 mer, Nordby 635.000. Selv med dette, vil budsjettene til de private barnehagene gå opp. De kommunale barnehagene har høyere vedlikeholdsbudsjett enn begge de private. Jevnaker kommune har nedprioritert vedlikehold av kommunal eiendom i en årrekke. På Hovsenga er vedlikeholdsetterslepet estimert til 20 millioner kroner, og Jevnaker kommune benytter kun ca en fjerdel av anbefalt vedlikeholdsbudsjett pr. kvadratmeter nasjonalt. At vedlikeholdsbudsjettet i de private barnehagene er lavt, er antakeligvis en god blanding av 2 faktorer: De private barnehagene har klart å vedlikeholde over tid, i motsetning til kommunen. Og; nå som de må kutte ned på kostnader - kan de i en periode tåle å bruke mindre på vedlikehold; fordi standarden allerede er god. Alle de kommunale barnehagene følger bemanningsnormen. Når man ikke har klart å få tak i nok pedagoger, har de som har fått dette ansvaret fått justert opp sin lønn til pedagogstillinger. Kommunen har dermed ikke «spart» noe på dette, slik det påstås. Det vil altså si, kommunen har brukt vikarer, men vikarbudsjettet i de private barnehagene skal i følge kommunen ned? Det har kommet høringsutspill fra ansatte i kommunal barnehage som sier motsatt. Vi har ikke gått spesifikt inn i dette, men registrerer at Arbeiderpartiet i sitt budsjettforslag setter av mer penger til bemanning i de kommunale barnehagene, fordi den er for lav. Nasjonale satser som ønskes fra de private barnehagene betyr at man må oppjustere budsjettene for alle de kommunale barnehagene også for å opprettholde likhetsprinsippet. Dette innebærer bortimot 30 millioner kroner som må kuttes andre steder i kommunen. Dette er rundt 40 stillinger som må tas vekk. For det første, er tallene det regnes etter helt feil. Det kommer vi også tilbake til. Uavhengig av tall, siterer vi likevel svar fra Silje Slettum i Ringerikes Blad med hennes tillatelse: Nei, slik er det ikke. Likhet innebærer at alle barnehager, uavhengig av struktur og kostnader, mottar eksakt samme støtte. Dette er ikke det loven eller forskriften legger opp til. Likeverdighet innebærer at tilskuddene skal gi private barnehager mulighet til å oppfylle samme krav og kvalitet som kommunale barnehager. Likeverdighet tar høyde for at private og kommunale barnehager har ulike kostnadsstrukturer. Vi skal heller ikke glemme at samarbeidet med de private barnehagene gjør at kommunen slipper å bygge ut denne kapasiteten selv. Kostnadene rundt dette, er ikke utredet. Nordby: Størrelsen på posten eieransvar og vaktmester (1,6 MNOK), størrelsen på husleie (2,1MNOK), størrelsen på vikarbudsjett og vurdering av innhold i lovpålagte tjenester. Først av alt er tallene på viddene! I budsjett 2025 er tallet ikke 1,6 MNOK - men helt nøyaktig 478.100,- Denne posten er godt redegjort av Nordby, og den går til arbeidet de to eierne i barnehagene gjør, herunder administrativt arbeid for Mari - som ikke selv jobber i barnehagen, men har en aktiv rolle som eier, og for Børge - som står for blant annet brøyting og strøing. De som kjenner til Nordby vet at arbeidet de gjør strekker seg langt utenfor dette. Husleia bommer SV også grovt på, den er ikke 2,1 MNOK, 720.000 er budsjettet. Tallet kan fremstå høyt, men er altså det Nordby betaler i renter og avdrag på lånet de har tatt opp for å bygge barnehagen. Hva er tallene for de kommunale barnehagene i forhold? Stortjernet: Størrelsen på styrerstilling, stillingsstørrelse, renholder og vaktmester, utgifter til vikarer, manglende inntekt sykerefusjon, lovpålagte tjenester, eiendom og drift og krav om innhold. Her mener kommunen at det er noe å hente inn. Styrerstilingen er riktignok fordelt på 2 personer, som begge jobber fulltid i barnehagen - men har 50% hver i andre roller; alt til barnehagens beste. Vi får opplyst at stillingen er delt i to også på Samsmoen, som er kommunal. Uavhengig av hvor mange avdelinger en barnehage har, er oppgavene i styrerstillingen de samme. Renholdet er ikke satt bort, men utføres av ansatte i barnehagen. Stortjernet opplyser at dette er mest økonomisk for deres barnehage. Lovpålagte tjenester er interessant; for om loven tillegger - ja, så er det vel ikke noe alternativ å kutte i de. Vi har fått god orientering fra barnehagene om hvilke krav som gjelder, og hvilke krav som stilles. Ut i fra dette kan ikke vi se mulighet for kutt, men se for øvrig punkt om økonomisk veiledning under. Eiendom og drift, har med sine 21.000 kroner i måneden, en kvadratmeterpris betydelig under markedsprisen for næringslokaler i Jevnaker kommune. Stortjernet barnehage kommenterer selv påstanden om manglende sykerefusjon: Jeg forstår ikke at vi kan få kritikk for manglende førte inntekter fra NAV. Vi har ikke ført kostnader på tilsvarende inntekt. Når vi får refusjon fra NAV er det fordi vår bedrift har sykmeldte over 16 dager eller har ansatte i fødselspermisjon. Når det skjer setter vi inn vikarer som disse pengene skal dekke. Hvor mange sykmeldte vi har i løpet av et år er opplagt ikke kjent når et budsjett lages, og det skal uansett være en nullsum. Kommunen har også gitt tilbud om økonomisk bistand. Nei! De har gitt tilbud om økonomisk veiledning . Og det et tilbud både Nordby og Stortjernet har tatt i mot. Det er godt å se at kommunen også ber om bistand, i form av ekstern kvalitetskontroll fra Statsforvalteren etter feilen som ble avdekket mtp manglende kompensasjon for foreldrebetaling. Samtidig klarer ikke barnehagene selv se muligheten for innsparinger utover de som alt er gjort. Barnehagene er ideelle, og det er aldri tatt ut utbytte. Så får vi se hva utfallet av disse møtene blir, når vi kjenner til resultatet. Siste barnehage skal få denne veiledningen i morgen. Jevnaker kommune har også tilbudt å ta over driften på Nordby midlertidig hvis det skulle vise seg å bli riktig. Ja, det er korrekt at kommunen har informert både formannskap og lokalavis om det. Barnehagene ble en stund etter informert om at tilbudet ikke står seg, da kommuneadvokaten har vurdert at det først er potensielt realistisk 3-6 måneder frem i tid. Nordby har vært villig til å gå i dialog med kommunen om dette, men grunnet tilbakemelding fra kommuneadvokat har dette stanset. Dette er det også skrevet en god del om i avisen, og siden SVs artikkel ble publisert har også kommunen selv gått ut med informasjon. SV stiller spørsmål ved lokalavisens troverdighet. Men er egentlig "fakta" fra SV troverdige? Hvem skal man egentlig lytte til? Vi mener det er viktig å få frem alle sidene av en sak - kun da kan vi som politikere fatte gode vedtak og valg for bygda vår. I denne saken mener, i alle fall vi, at vi ikke har tilstrekkelig kompetanse for å si noe om konsekvensene av å ikke gi barnehagene nasjonale satser. Men hvem man skal lytte til? Jo, alle. For det er ved å lytte man gjør seg opp sine meninger og standpunkter. Hvem man skal stole på, derimot - ja, det må være opp til hver enkelt av oss. Til sist; vi i Jevnaker FrP mener det skal være rom for uenighet, rom for debatt og diskusjon. Mennesker er ulike, og det er summen av hver enkelts erfaringer som utgjør oss. Den forskjellen er det viktig at vi har, som innbyggere av kommunen, og også i lokaldemokratiet. Vi mener likevel at det er sunt med et visst kritisk blikk - at det er en del av rollen som folkevalgt. Det må selvsagt ikke forstås som at vi ikke har tillit til administrasjonen eller hverandre, men at vi følger med og er "åpne for å tenke selv".
