Ingen beslutninger om meg - uten meg
Dette er et innlegg fra gruppeleder i Jevnaker FrP, Maria Th. A.-Aldersjøen.
Innlegget er skrevet etter behandling av den aktuelle saken i forrige kommunestyremøte, og er sendt Ringerikes Blad samme dag som vi publiserer artikkelen på våre hjemmesider. Styret har lest Maria Therese sitt innlegg før publisering.
Lovverket åpner i dag for at «tildelingskriterier for helse- og omsorgstjenester» kan utformes i samarbeid med brukere og pårørende. Pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 er tydelig: «Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med pasient og bruker.»
Likevel stemte Ap og SV imot FrPs forslag om å legge inn dette som eget punkt da kommunestyret behandlet sak 74/25 – veiledende tildelingskriterier for helse- og omsorgstjenester i Jevnaker.
Dokumentet ble i stedet utarbeidet som en ren administrativ prosess, helt uten reell brukermedvirkning.
I mai 2025 reiste formannskapet og ledergruppen på studietur til Trondheim.
Trondheim blir sett på en kommune som ofte trekkes frem som et forbilde, ikke minst gjennom «Trondheimsløftet» med budskapet: «Sammen skaper vi Trondheim».
Og ordet «samskaping» ble etter dette fremhevet som et viktig prinsipp hjemme i Fjordlandsbyen Jevnaker.
Men når muligheten først bød seg – i et av de aller viktigste dokumentene for innbyggernes rettigheter og tjenester – da ble samskaping stemt ned.
I dagens dokument står det at tjenester skal iverksettes «dersom det er påkrevd» når henvendelser kommer fra spesialisthelsetjenesten.
Men hva som faktisk defineres som påkrevd, hvordan slike vurderinger gjøres, og hvordan eventuelle avvik dokumenteres og begrunnes, fremgår ikke.
Dette er ikke bare teori – i det siste har vi sett flere saker, blant annet omtalt i VG og Ringerikes Blad, der manglende tydelighet har fått alvorlige følger.
Ett tilfelle som virkelig berører oss handler om en pasient som ble sendt hjem mot sykehusets anbefaling om sykehjemsplass, og som først fikk plass da hun ble vurdert som palliativ (døende).
Da hun fikk den plassen spesialisthelsetjenesten hadde anbefalt hele tiden, ble helsetilstanden hennes raskt bedre. Saken illustrerer hvor avgjørende det er at kriteriene gir tydelige føringer som ivaretar rettssikkerhet, liv og helse, og også kommunen som tjenesteyter.
Jevnaker har også innført «helhetlig innsatstrapp» – et godt verktøy i seg selv, der tanken er å sette inn tiltak på riktig nivå og satse på forebygging. Men da må også de laveste trinnene, de ikke-lovpålagte tjenestene, være tilgjengelige.
Her kommer middagsombringing som et godt eksempel:
- På kommunestyremøtet 28. august ble FrPs forslag om å utrede en bedre og mer forebyggende middagsombringingstjeneste enstemmig vedtatt.
- Bare en måned senere, 25. september, ble det likevel vedtatt tildelingskriterier som gjør middagsombringing strengere og dårligere enn tidligere.
Saken skal riktignok opp igjen, men i mellomtiden har kommunestyret faktisk vedtatt en dårligere tjeneste. Det betyr at innbyggerne i praksis sitter igjen med et dårligere tilbud – stikk i strid med det enstemmige vedtaket i august.
FrP mente at tildelingskriteriene burde sendes tilbake for videre bearbeiding. Vi foreslo tydeligere språk, kapitler om både brukermedvirkning og pårørendemedvirkning, innarbeiding av forskrift om langtidsopphold, og klarere skille mellom lovpålagte og ikke-lovpålagte tjenester – med rett klagegang og innsynsrett.
Kort sagt: et dokument skrevet for tjenestemottakere og pårørende, ikke bare administrasjon.
FrP mener også at flere av kravene i dokumentet er unødvendig strenge og lite treffsikre. Når en innbygger søker tjenester, har vedkommende allerede vist både behov og vilje. Derfor bør kommunen ikke stille ytterligere «vilje og motivasjonskrav» eller forvente at folk skaffer seg privat utstyr som robotstøvsuger for å få hjelp.
Slike formuleringer mener vi svekker rettssikkerheten og gir inntrykk av at ansvaret skyves ned på brukeren, heller enn at kommunen møter behovet.
Når kriteriene stiller krav om at en søker må være «motivasjonsdyktig» eller «motivert for oppfølging», må vi stille spørsmålet: Hvem skal egentlig vurdere denne motivasjonen – og hvordan skal den måles?
Er ikke motivasjonen og viljen allerede der når man søker tjenesten?
FrP vil understreke at vårt forslag absolutt ikke er kritikk av administrasjonen.
Dokumentet som er lagt frem av administrasjon, er et solid grunnlag og et godt stykke arbeid.
Vårt forslag handlet om å løfte det enda et hakk – til et samskapende dokument der brukere og pårørende også blir hørt, og der rettssikkerhet og medvirkning står tydelig frem.
Som FrP sa i innledningen vår, dette er ikke ment som kritikk men at man kan bruke et allerede godt arbeid, og sammen gjøre det enda bedre.
FrP’s forslag fikk støtte fra Høyre, Senterpartiet og Rødt – men falt da Ap og SV stemte imot.
Kommune-Norge er opptatt av å «tette forventningsgapet» – ofte forstått som å justere innbyggernes forventninger ned mot det kommunen kan levere. Men la oss også huske: uten tjenestemottaker finnes ingen tjenesteyter. Det er deres behov og vedtak som utløser tjenesten, og primæroppgaven må være å følge opp dette med respekt og forutsigbarhet.
«Ingen beslutninger om meg uten meg» er et godt slagord.
Men uten reell medvirkning blir det bare fine ord. For FrP er det et prinsipp: brukermedvirkning, rettssikkerhet og helhetlige tjenester skal være grunnlaget i et dokument som dette.
