Julegaven til JORS

Torbjørn Z. Bergen • 25. november 2020

Det store vi alle venter på i Jevnakers politiske landskap, er budsjettet for 2021.
Ikke overraskende er det igjen JORS som må blø.
Vi vil gjerne minne om at vi høsten 2018 hadde en omfattende og svært engasjert debatt i Jevnaker kommune i forhold til daværende forslag til budsjett. 

Alle politiske partier med unntak av Jevnaker FrP var skjønt enige om at budsjettet skulle gjennomføres i henhold til rådmannens forslag.

Heldigvis fikk Jevnaker et stort og aktivt engasjement av lokalbefolkningen som på den måten klarte å få stoppet raseringen av JORS, Jevnaker omsorgs- og rehabiliteringssenter. 
Det satt nok langt inne for politikerne å snu, men de gjorde det til slutt, ved å vende på alle steiner. 


Nå registrer vi at en veteran, Ole Øystein Larsen, tidligere politiker i Jevnaker, som i sin tid har vært med på å bygge opp den gode eldreomsorgen, uttrykker bekymring gjennom Ringerikes Blad for det fremlagte budsjett fra rådmannen for 2021. 

Bekymringen er knyttet til den foreslåtte nedskjæringen og effektiviseringen av JORS, med hele 6 millioner kroner i kutt.

Jevnaker FrP sier seg så absolutt enig med Ole Øystein Larsen, og synes det står stor respekt av at han tar til motmæle. I hver valgkamp hører vi de politiske partier kappes om å gi flotte løfter om en god og verdig eldreomsorg; men, når kommunene har behov for innsparinger både her i Jevnaker og i mange av landets andre kommuner, ser man at kommunene har én sikker melkeku, nemlig kommunenes eldreomsorg.


Det er stor grunn til å stille spørsmålet «hvorfor?» 

Vi har gjennom flere tiår blitt forberedt på eldrebølgen, som vi nå ser at er og blir en realitet. I rådmannens foreslåtte budsjett blir vi informert om at Jevnaker kommune kan forvente nærmere 62% flere innbyggere over 80 år, over de neste 10 årene (SSB). Er det da fornuftig å bygge ned JORS?

I dag har vi vi 3 avdelinger inne på hovedbygget. I 4. etasje finner du langtidsavdelingen, samt et par palliative rom. I 3. etasje har vi en ren eldreavdeling. I 1. etasje har vi hatt en fantastisk flott korttidsavdeling, hvor pasienter fra Jevnaker får komme rett fra sykehuset og gjennomgå nødvendig rehabilitering før utskrivning til hjemmet.
Dette trodde Jevnaker FrP var en av byggesteinene for eldrebølgen med utgangspunkt i kommunens agenda; at eldre skal få bo hjemme så langt det er mulig.

Denne korttidsavdelingen er den fineste avdelingen på JORS: Lys og lett, kort vei til en flott uteplass, lett tilgang til fysioterapi og trening, og til kantina dersom du ønsker å spise med dine pårørende, være med på kulturopplevelser, etc.


Det skal være noe levende og positivt ved et omsorgs- og rehabiliteringssenter. 

Likevel foreslås det nå at korttidspasientene flyttes opp i 4. etasje, hvor det til motsetning vil bli langt å gå for å komme seg til treningsrom, kantine og ut i frisk luft - forbi flere andre avdelinger å veien.

Forslaget til rådmannen om at langtidspasienter, korttidspasienter og døende skal samles i 4. etg blir i våre øyne et uharmonisk lappeteppe.
De typiske pasientene på korttidsavdelingen er ikke pasienter som hører hjemme blant palliative og somatiske rom - og slik vi ser det er det uetisk å plassere slike plasser så nært hverandre, av hensyn til alle pasientgrupper.
Det hevdes fra rådmannen at dette vil gi fagfolkene større faglig bredde.

En må da spørre seg om hva som er det viktigste her; er det pasientene eller fagmiljø?
"Omorganisering, fleksibel bruk av lang- og korttidsplasser" høres kanskje fint ut - men er det virkelig det?


Pandemi-situasjonen vi nå befinner oss i, tilsier at vi ikke er i en tid hvor vi bør bygge ned helse- og omsorgstjenestene våre.

Vi har spurt en del av arbeiderne ved JORS om de kunne gjøre ting mer effektivt enn i dag. Svaret er at det er en svært aktiv og krevende arbeidshverdag, men de får beskjed at det skal spares 6 millioner, og de må pent være med på nedskjæringen. Litt av en situasjon å bli satt i...

Bygdefolket er i stor forundring og blir bekymret. Vi hører det snakkes om overliggere, utskrivningsklare sykehuspasienter som det ikke er plass til på korttidsavdelingen, noe som igjen er kostbart for kommunen som må betale dyr døgnpris på det unødvendig lange sykehusoppholdet. 

Eldre mennesker som bor hjemme skal vite at det finnes en plass på JORS dersom det er behov for det.


Samtidig i rådmannens fremlagte budsjettforslag foreslås det i driftsbudsjettet å sette av 2 mill kr til ulike driftstiltak for prosjektet «Fjordlandsbyen som turistdestinasjon» og himlende 5 mill kr foreslås fra investeringsbudsjettet til ulike investeringstiltak knyttet til prosjektet. 

Jevnaker FrP er meget positive til prosjektet Fjordlandsbyen som turistdestinasjon og ikke minst tilrettelegging for nyetablering i næringslivet på Jevnaker. Dette er også en hjertesak for oss.
Men at vi midt i en pandemi skal storsatse på turisme, med til sammen svimlende 7 millioner kroner, og samtidig kutte hele 6 millioner kroner i helse og omsorg kan vi ikke være med på.


Jevnaker FrP har vi i sitt valgprogram sagt at vi vil "frede" JORS og sikre best mulig helse- og omsorgstjenester. Jevnaker FrP ønsker på ingen måte å delta i årets julegave til våre eldre; et kutt på 6 millioner korner.


Like sikkert som at det blir advent hvert år, er det at adventstiden starter med kutt i helse- og omsorgstjenester i Jevnaker kommune.  

La oss ikke gå i denne fellen nok en gang. La oss heller gi JORS et velfjortjent friår, og overlate til ny kommunalsjef å effektivisere driften på en måte som ikke går utover pasientene eller kvaliteten på tilbudet som JORS gir.

La oss også gi et tydelig signal til sykepleiere og helsefagarbeidere som gjør en fantastisk jobb for våre eldre, som i stor grad virkeliggjør en forskjell for de som i sin tid har vært med på å bygd opp vårt land - om at Jevnaker kommune skal være en foregangskommune innen eldreomsorg.


Forfatter: Maria Aldersjøen
Maria Aldersjøen, f. 1946, er mangeårig styremedlem i Jevnaker FrP. Maria har bodd på Jevnaker siden 1981. Hun har hatt 2 perioder i kommunestyret i Jevnaker kommune, den gang som KrF-politiker.
Hun har lang erfaring fra helsevesen/sykehus og rusomsorg, og brenner for eldrepolitikken i kommunen vår.

Maria Therese Andresen-Aldersjøen og Torbjørn Z. Bergen har bistått i utformingen av innlegget.

Av Maria Th. A.-Aldersjøen 30. september 2025
Dette er et innlegg fra gruppeleder i Jevnaker FrP, Maria Th. A.-Aldersjøen. Innlegget er skrevet etter behandling av den aktuelle saken i forrige kommunestyremøte, og er sendt Ringerikes Blad samme dag som vi publiserer artikkelen på våre hjemmesider. Styret har lest Maria Therese sitt innlegg før publisering.
Av Styret 12. september 2025
På vegne av Jevnaker FrP vil vi takke alle som brukte stemmeretten ved årets valg. Vi er stolte og glade over at FrP ved dette valget er nest største parti i bygda vår. Det gir oss både håp, ambisjoner og retning i arbeidet frem mot lokalvalget i 2027. Vi gratulerer samtidig de rødgrønne med valgseier, og særlig våre kolleger i kommunestyret fra den rødgrønne siden. Demokratiet har talt, og det er avgjørende at vi alle – uansett ståsted – verdsetter og respekterer. Det er lov å være skuffet; men det er også lov til å være glad. En spesiell takk går til deg som ga din stemme til FrP ved valget. Tilliten dere har gitt forplikter, ikke bare for FrP nasjonalt - men også for oss i lokallaget. Vi lover å jobbe videre, og vi skal gjøre vårt ytterste for at dere ønsker å stemme på oss igjen neste gang. Takk til alle som har bidratt i valgdebatten, og en spesiell takk til de som har klart å gjøre det på en respektfull, ærlig og konstruktiv måte. Vi har alle, uavhengig av parti, et ansvar for å sikre et klima og en debattform som gir rom for forskjellige synspunkt. Vi jobber videre mot lokalvalget - og lover å gjøre det vi kan for at de som stemte på FrP ved stortingsvalget denne gang, skal ha lyst til å gjøre nettopp det i lokalvalget om 2 år også! Styret, Jevnaker FrP
Av Kommunestyregruppen 2. september 2025
På tampen av kommunestyremøtet den 28. august sto sak 68/25 – utredning av daglig matlevering til eldre – på agendaen. Tidligere hadde et forslag fra AP, Høyre og FrP sendt denne saken til utredning, og denne kvelden skulle vi behandle svaret. Det var sent på kvelden da vår gruppeleder, Maria Therese Andresen-Aldersjøen, valgte en litt annerledes tilnærming enn det man normalt ser på kommunestyremøtene. Hun serverte rett og slett historien; "Det var en gang en middag". Nye måter å kommunisere på viste seg både morsomt og effektivt, og når eventyrstunden var over samlet hele kommunestyret bak et felles vedtak. Kanskje denne historien ender opp med en lykkelig slutt? ⸻ Vedtak i sak 68/25 Kommunestyret ber administrasjonen: 1. Legge frem en konkret plan for hvordan ordningen med middagslevering kan organiseres enklere og rimeligere, med forslag til: • organisering av kjøring (f.eks. frivillige eller samarbeid med hjemmetjenesten), • mulighet for kald/vakuumpakket levering, • enklere bestilling og avbestilling. 2. Ta kontakt med Lunner, Øyer og/eller Nord-Aurdal for å hente erfaringer fra deres løsninger. 3. Se om kriteriene i Jevnaker kan endres eller justeres, slik at ordningen blir et forebyggende helsetiltak for eldre, personer med funksjonsnedsettelse og andre utsatte grupper – som en del av den helhetlige innsatstrappen. 4. Sikre at tjenesten kan benyttes både varig og i perioder med behov. ⸻ Historien slik den ble fortalt i kommunestyret:  Det var en gang en middag Ikke en luksusmiddag med tre retter og vin til – bare en helt vanlig porsjon med kjøttkaker, poteter og brun saus. Den bodde på kjøkkenet på JORS og drømte om å få møte sine venner – de eldre og sårbare i Jevnaker som ventet på den. Middagen sto nederst i Maslows behovspyramide, på lik linje med luft og vann. Den er ikke et problem – tvert imot er den selve grunnmuren i liv og helse. Politikerne i Jevnaker så behov for å se nærmere på muligheten for middagslevering til innbyggere som av ulike grunner ikke klarer å ivareta egen ernæringssituasjon. En tverrpolitisk interpellasjon ble fremmet AP/H og FrP, med noen klare spørsmål: • Hvor stort er behovet? • Hva vil det koste? • Kan dette være et forebyggende tiltak – et ledd i innsatstrappen som kan utsette behovet for sykehjem? Men da svaret kom, var det ikke enkelt. Middagen måtte først gjennom en hel labyrint av byråkrati, kostnadsberegninger og temperaturkrav. Den ble pakket i spesialemballasje, lagt i en bil, kjørt av driftsteknikere som allerede hadde nok oppgaver – og regnet opp til 196 kroner per porsjon, selv om råvarene bare kostet 38,40 kroner. Saksframlegget beskrev ordningen som krevende: spredt bosetning, få brukere og «ingen funnet sammenheng mellom middagslevering og redusert behov for institusjonsplasser». Hvor mange som egentlig ventet på middagen, ble uklart – behovet var aldri skikkelig utredet, bare antatt. Og brått ble middagen omtalt i Jevnaker som et kostbart «særtiltak». Men middagen hadde slektninger i andre kommuner: • I Lunner leveres den to ganger i uka av frivillige sjåfører, til 128 kroner. • I Øyer kommer den kald og vakuumpakket, til 80–95 kroner (+20 i utkjøring). • I Nord-Aurdal kan man til og med få en to-retters til 115 kroner. Også der er bosetningen spredt, avstandene lange og antallet brukere begrenset. Men i stedet for å gjøre dette til et hinder, har de valgt en enklere organisering: faste leveringsdager, kald/vakuumpakket mat og bruk av frivillige. Dermed holdes kostnadene nede, og middagen kommer trygt frem til dem som trenger den. Der blir ikke middagen sett på som en luksus. Der er den et naturlig ledd i den helhetlige innsatstrappen: små tiltak tidlig, for å unngå store og dyre behov senere. I Jevnaker ble middagen kalt et «særtiltak» – krevende og dyrt. Saksframlegget viste til Helsedirektoratet, men bare på ett punkt: at det ikke finnes forskning som viser direkte sammenheng mellom middagslevering og redusert behov for institusjonsplasser. Men i Kosthåndboken står det mer: «De fleste kommuner har tilbud om matombringing til hjemmeboende. Maten leveres varm eller kald i enkeltporsjoner. Det stilles samme krav til maten som bringes til hjemmeboende, som til maten som tilbys pasienter i institusjoner.» «Systematisk ernæringsarbeid kan forebygge underernæring, funksjonstap og bidra til å utsette behov for institusjonsplass.» Middagen kunne ikke la være å undre seg: hvorfor ble bare den ene setningen tatt med, mens resten – som faktisk understøtter matombringing – ikke ble nevnt? Og hvorfor er den så dyr i Jevnaker, når søsken i andre kommuner koster rundt hundrelappen? Hva kan middagen bety? For Kari, som sliter med å lage mat selv, kan en levert middag bety at hun får i seg mer enn knekkebrød og kaffe. For Olav, som nylig har mistet kona, kan middagen gi ham en grunn til å dekke på bordet igjen – og kanskje et lite lyspunkt i dagen. For alle som mottar den, gir middagen påfyll av ernæring, trygghet og sosial kontakt – til en brøkdel av prisen for en sykehjemsplass. En varm middag på døra kan være forskjellen mellom å klare seg hjemme eller måtte be om institusjonsplass. Derfor bør ikke middagen problematiseres i Jevnaker – den bør tvert imot slippes fri som en del av løsningen, et tiltak nederst i den helhetlige innsatstrappen.
Av Maria Aldersjøen 25. august 2025
Leserinnlegg fra Maria Aldersjøen, kommunestyrerepresentant for Jevnaker FrP
Av Styret 14. juli 2025
Vårt ståsted og våre synspunkter
Av Torbjørn Z. Bergen 29. mai 2025
Fylkesvaraordfører i Akershus, Liv Thon Gustavsen (FrP) opplever hets og sjikane i sosiale medier etter at hun deltok på ramadan-feiring. Her på Jevnaker mener vi enkelte bør skamme seg; men det er ikke Liv vi sikter til.
Av Anders B. Lien 3. februar 2025
- og vi har plass til mange flere medlemmer!
Av Jevnaker Høyre 23. desember 2024
Dagen derpå for Høyres kommunestyregruppe
Av Styret 17. desember 2024
Alternativt budsjettforslag Jevnaker Fremskrittsparti – 2025 Innledning Jevnaker FrPs budsjettforslag bygger på de prinsipper og verdier vi gikk til valg på. Vi synes budsjettprosessen har vært krevende. Spesielt mener vi burde hatt bedre tid til budsjettarbeidet, bedre tid til å stille spørsmål til kommunedirektørens budsjettforslag – og at politikerne med fordel kunne blitt involvert på et tidligere tidspunkt. Vi skulle ønske mottatt budsjettforslag fra kommunedirektør var bygget på en enklere og mer oversiktlig plattform. Dette ville gitt bedre innsikt i tallgrunnlaget, og gjort det enklere å tilpasse og korrigere etter politikernes ønsker. Se for eksempel hvordan Eidsvoll kommune har løst dette i en digital løsning. Vi håper kommunedirektøren tar dette innspillet med seg til neste års budsjettprosess. Som politikere, kanskje spesielt i opposisjon, har Jevnaker et FrP et ansvar for å se på kommunebudsjettet med nye øyne. Vi har, i vårt forslag, tatt hensyn til de områdene vi mener er mest kritiske akkurat nå. Samtidig har vi fokusert på å finne gode, trygge løsninger på den utfordrende barnehagesituasjonen, og fulgt opp våre valgløfter innenfor helse og omsorg, eiendomsskatt, mer effektiv administrasjon, samt fokus på ungdom og psykisk helse. Jevnaker FrP ønsker å bidra til god debatt og saklige fremstillinger. Det betyr ikke alltid at kommunestyret skal være enige. Det vil også være vanskelig i en valgperiode der AP har rent flertall. For oss er det viktigere å være lojale mot egne verdier, innbyggerne som stemmer på oss og egen følelse av fornuft – enn det er å sikre «brede politiske vedtak». Å se fremover er en viktig del av FrPs politikk, og vi mener det er på tide med nettopp fremskritt og nye løsninger. For å imøtekomme fremtidens behov, er vi alle nødt til å tenke med både hodet og hjertet. En ny tid krever nye løsninger, og vi mener at de yngre og de eldste har behov for enda sterkere fokus. I tillegg vil vi fokusere på forebygging, knyttet opp mot BTTI-modellen. For å nå disse ønsker og mål, velger vi å prioritere en lav prosentandel av kommunebudsjettet annerledes. Det er for oss noe usikkert hvor stor grad av valgfrihet man har med henblikk på lovpålagte tjenester, og hvor stort handlingsrom budsjettet har som helhet. Vi mener absolutt at kommunedirektørens budsjettforslag er godt, og har tillit til vurderingene bak det. Her mener vi at vi tilpasser dette til å bli enda bedre. Dette tar vi ut av kommunedirektørens budsjettforslag: Reduksjon sentraladministrasjon - 4.500.000 Boligrådgiver - 840.000 Digitaliseringsrådgiver, helårsvirkning - 140.000 Generell besparelse, barnehager + 1.000.000 Omtaksering eiendomsskatt - 2.000.000 Eiendomsdrift, økt ressurs - 500.000 Redusert avsetning til disposisjonsfond -2.210.000 Total reduksjon: 9.190.000 Forklaring til endringer: Reduksjon sentraladministrasjon Vi mener at kommunen har høyere andel administrasjonskostnad sammenlignet med andre og lignende kommuner. I tillegg mener vi at økningen gjennom de siste to år har vært høy, sammenlignet med det vi ønsker å prioritere midler til. Økningen i kommunedirektørens budsjett fra 2024 er kr. 6,8MNOK. Denne reduserer vi med 4,5MNOK. Vi mener dette er forsvarlig ved omdisponere arbeidsoppgaver og se på mulighet for en lettere reduksjon av stab. Jevnaker FrP vil være tydelige på at sentraladministrasjonen er viktig for kommunen, og at vi har stor respekt for oppgavene den utfører – men at det er her vi ønsker å prioritere økning av kostnader minst. Vi har tillit til kommunaldirektør og kommunalsjef for sentraladministrasjon, og overlater til disse å foreta justeringer innenfor denne rammen. Boligrådgiver Vi ser at dette kan være en viktig funksjon, men kommunen har allerede en stilling som arbeider med oppfølging av boliger i privat marked. Vi mener behovet for økt kapasitet er større i andre sektorer, og ønsker i likhet med andre å omprioritere midlene dit. Funksjonen kan vurderes satt i sammenheng med vår økning i hjemmebaserte tjenester. Digitaliseringsrådgiver - økning Vi mener at det er viktig at kommunen er oppdatert på IKT. Med bakgrunn i overgang til IKOMM, mener vi likevel at denne funksjonen i all hovedsak bør ivaretas av leverandøren av kommunens helhetlige IT-system. Vi går derfor ikke inn for å øke denne nå. Generell besparelse, barnehager Vi ønsker ikke å gjennomføre denne besparelsen, og tar den derfor ut av budsjettet. Omtaksering eiendomsskatt Vi mener disse pengene kan benyttes til viktigere formål, og foreslår å utsette denne til 2026. Vi ser dette i sammenheng med vår ønskede reduskjon i eiendomsskatten. Eiendomsdrift – økt ressurs I likhet med boligrådgiver mener vi det er større behov i andre sektorer, og ønsker å omprioritere midlene dit. Redusert avsetning til disposisjonsfond Vi mener det er riktig at kommunen skal gå i pluss, men mener det er rom for å redusere overskuddet noe for å få inn andre elementer vi opplever som viktige, og for å bidra til å redusere økonomisk belastning for kommunens innbyggere. Dette ønsker vi inn i budsjettet Økt overføring fra stat - 6.842.000 Trykte læremidler 377.000 Regnefeil, Nordby 635.000 Regnefeil, Stortjernet 490.000 Nasjonale satser, priv. BHG 1.600.000 ITO – med tilpasning 1.000.000 Økt bemanning, kommunale BHG 3.000.000 Redusert vikarbruk BHG - 1.500.000 2 nye stillinger, hjemmebaserte tjenester 1.680.000 Forbedringer JORS Palliativ 1.200.000 Økt tilskudd, menighet 200.000 Redusere eiendomsskatt 3.000.000 Økt vedlikehold, kommunale eiendommer 1.000.000 Moving Mamas ½ års støtte 1.350.000 KRAFT-inspirert prosjekt 2.000.000 Total: 9.190.000 Forklaring til endringer: Økt overføring fra stat Etter at kommunedirektørens budsjettforslag ble lagt frem ble det kjent at det kommer økt overføring fra staten. Vi har tatt denne inn som en «økning» i tabellen over, men satt minus foran. Vi omdisponerer hele beløpet i tabellen over, og trekker det altså «bort» i denne. Trykte læremidler Vi vil ikke kutte i skolen, og ønsker fortsatt trykte læremidler. Med det sagt ønsker vi en nærmere dialog med fagpersoner, lærere, foreldre og utvalg. Dersom de mener pengene kan brukes mer fornuftig i skolen, er vi åpne for dette. De skal dog øremerkes til skole. Regnefeil Kompenserer for tidligere feilberegning i tilskudd til private barnehager. Nasjonale satser, private barnehager Tar inn kostnad for endring fra kommunale til nasjonale satser etter regnefeil. ITO (Individuell tilpasset opplæring) Se punkt om trykte læremidler over. Samtidig er vi åpne for at pengene kanskje kan benyttes bedre eller smartere – og ønsker innspill fra de som har bredere kunnskap enn vi selv innehar. Beløpet øremerkes uansett skole. Økt bemanning – kommunale BHG + redusert vikarbudsjett Vi støtter Arbeiderpartiets ønske om å øke grunnbemanning i kommunale barnehager. Det er på høy tid å få barnehagene på agendaen, og det er gode signaler for at det er nødvendig å øke grunnbemanningen. Vi mener dog ikke det er realistisk å kutte vikarbudsjettet med 2/3 av økningen, og endrer derfor dette til 1/2. Hjemmebaserte tjenester + JORS Vi ønsker å styrke hjemmebaserte tjenester med to nye stillinger, med tanke på å legge til rette for at innbyggere kan bo lenger hjemme. Økningen kan, om forsvarlig, delvis benyttes til å øke kunnskap innenfor HBT i retning av tiltenkt boligrådgiver. I tillegg ønsker vi å øke med ett årsverk på JORS, og benytte øvrig del av ramme, totalt 1,2MNOK til palliative. Menighet Vi ønsker å styrke bevilgning noe til Jevnaker Menighet. Spesielt gjelder dette kjølerom og tilhenger nevnt i høringsutspill. Vi mener dog Jevnaker Menighet selv er best egnet til å vurdere hvordan tillegget skal benyttes til felleskapets beste. Eiendomsskatt Jevnaker FrP har gått til valg på å redusere eiendomsskatten i et forsvarlig tempo. I år mener vi en god start vil være å redusere eiendomsskatten med 15%. Vi mener reduksjonen bør utføres ved å øke bunnfradraget. Eiendomsskatten er usosial, og et promillekutt vil gi store forskjeller for de dyreste eiendommene, mens endring i bunnfradrag vil gi en positiv effekt til alle – og best uttelling til de som har minst verdier. Vedlikehold Vi mener det er på tide å sette vedlikehold av kommunale eiendommer på agendaen. Kommunens bygninger og eiendomsmasse er innbyggernes verdier – og de bør lokalsamfunnet ta vare på. Manglende vedlikehold av disse eiendommene er kostbart for fellesskapet. Vi ønsker å utrede hvilke eiendommer kommunen besitter, hvilke som kan avhendes for å få ned det totale etterslepet, og hvilke som behøver vedlikehold for å unngå skadelig forfall. Moving Mamas Vi mener tiltaket har vært vellykket og har potensial til vekst. Jevnaker FrP ønsker å støtte opp under dette, spesielt med tanke på integreringstilskuddet vi mottar, og ukjente konsekvenser av å miste tilbudet. Basert på mottatt informasjon opplever vi at fremtidig drift kan utføres rimeligere enn i dag, og godt innenfor rammen i integreringstilskudd. Jevnaker FrP er åpne for andre muligheter i fremtiden, men ønsker for nå å sikre videre drift i tiltaket i minmium 6 måneder i påvente av mer informasjon og utredning av helhet og alternativer. Rammen øremerkes Moving Mamas, med klar tydelighet om at rammen i sin helhet skal benyttes til videre drift i Jevnaker kommune. KRAFT-inspirert-prosjekt Vi har snakket med enkelte om dette tidligere, og vil komme tilbake til prosjektet om rammen skulle bli vedtatt. Jevnaker FrP ønsker at Jevnaker kommune starter opp et «null-terskel»-tilbud for innbyggere mellom 13 og 25 år. Tilbudet skal bestå av halvannet årsverk som er lett tilgjengelige, fleksible, og jobber direkte i kontakt med ungdom som faller utenfor eller trenger bistand. Tiltaket skal kobles tett til BTTI, og ha et enkelt kontorsted som er lett tilgjengelig å oppsøke. Formålet skal være å motvirke utfordringer hos ungdom som faller utenfor, og sikre livsmestring for de aktuelle. Dersom prosjektet skulle vise seg å være vanskelig å få etablert, skal den del av rammen som eventuelt ikke benyttes, utelukkende tilfalle forbedringer på Ungdomskaféen. Investeringsbudsjett Vi velger i år å støtte Arbeiderpartiets foreløpige budsjettforslag til investeringsbudsjett, som er likelydende kommunedirektørs. Vi ønsker at midler til barnehagebygg økes med 4MNOK, og at en størst mulig, dog fornuftig andel – tilfaller utbedringer i Hovsenga Barnehage.
Av Torbjørn Z. Bergen 16. desember 2024
Jeg har nettopp lest Simen Hammerstads innlegg «Fornuft og følelser» i Ringerikes Blad. Innlegget gir rom for uenighet, men at den som er uenig ikke deler likt syn på rettferdighet. Jeg tolker budskapet til at likebehandling og rettferdighet måles enkelt i kroner og øre. Det er jeg uenig i. Hva om to naboer har like hus, men den ene har etterisolert og skiftet vinduer. Er det rettferdig at begge har 22 grader i stua, eller er det rettferdig at begge bruker like mange kroner på oppvarming? Svaret avhenger av perspektiv. Og nettopp perspektivet er avgjørende i debatten vi står i nå – en debatt jeg er redd for at kanskje handler mer om politisk posisjonering enn barn og konsekvenser. Hammerstad skal likevel ha ros for å formidle på en god og tydelig måte som skaper rom for debatt og uenighet. For det trenger vi. Tillit og ansvar I min korte tid som kommunestyrerepresentant har jeg merket at ordene tillit, respekt og ansvar stadig trekkes frem i både politikk og administrasjon. Arbeiderpartiet, som leder kommunen, fokuserer særdeles mye på dette i sitt budsjettforslag, og klarer bare på førstesiden å trekke frem tillit mellom politikere, administrasjon, de politiske partiene, til kommunedirektør, mellom ansatte og ledelse, brukere av tjenestene og kommunen som leverer de. Tillit viser seg å være et langt mer komplekst tema enn jeg trodde før jeg slo opp i Store norske leksikon. Jeg skal ikke alt det som står der, men legg merke til følgende avsnitt: «Høy tillit er bra i et samfunn, men overdreven eller ukritisk tillit kan skape sårbarhet for manipulasjon og misbruk av makt. Når tilliten til politikere, politi og helsemyndigheter blir for høy, kan det føre til at informasjon ikke blir tilstrekkelig kritisk vurdert, og viktige samfunnsdebatter og kvalitetssikring av tiltak blir neglisjert.» At jeg trekker frem dette betyr ikke at jeg har mistillit eller tvil til verken administrasjonen eller andre politikere i kommunen. Men jeg mener at tillit er opp til hver og en av oss, politikere såvel som innbyggere - og at jeg synes det er kjempeviktig at folkevalgte har et visst kritisk blikk. I det siste har vi sett en nærmest polarisert debatt. Vi har opplevd at kommunen har bommet, først ved å tilby å overta drift på Nordby fra nyttår. Det viste seg å ikke gå ihop. Deretter kom regnefeilen frem. Før den gjorde det, hadde kommunen allerede avvist klagen. Et av partiene gikk ut og presenterte «fakta» i avisen; med tall og påstander helt ute på viddene. Vi følte oss dermed ganske trygge på at barnehagene hadde rett i sin påstand, nettopp fordi vi fulgte godt med og gjorde egne vurderinger. Hele veien har vi sagt at vi mener vi mangler grunnlag for å ta gode, ansvarlige beslutninger. Vi mener heller ikke at prosessene rundt Hovsenga og de private barnehagene har vært gode nok. Dette er alle elementer som kan påvirke tillit, kanskje spesielt for de som føler seg aller mest berørt i sakens potensielle konsekvenser. Stramme tall og upløyd jord Selv om budsjettet er «på alles lepper», er det barnehagesaken som får mest oppmerksomhet i disse dager. Det er neppe uten grunn. Folk engasjerer seg i det de bryr seg om, og engasjementet er det ikke noe å si på. Arbeiderpartiet vil i sitt budsjett øke pengebruken i kommunale barnehager – noe de hevder også vil gagne de private på sikt. Jeg tolker det slik at AP ser at pengebruken i kommunale barnehager har vært for lav, noe som også forklarer konsekvensene for de private. Realiteten er likevel at Nordby gardsbarnehagerisikerer å forsvinne med to ukers varsel - mens Stortjernet går en usikker fremtid i møte. At det er krise i kommune-Norge om dagen, er det ingen tvil om. Det er heller ingen tvil om at det må prioriteres, eller at «vi gjerne skulle hatt mer penger til alt». Men hva er egentlig ansvarlige prioriteringer? Og klarer vi se hele bildet? Jeg skal ikke kalle de følgende tall for «fakta», til det mangler jeg noen mattetimer - men jeg får regnestykket til å se omtrentlig slik ut: Budsjettet for 2025 øker med 75,3 millioner sammenlignet med 2024 – altså 14,85% mer. Til sammenligning har konsumprisindeksen steget 2,4 % (nov 23 - nov 24) og regjeringen anslår lønnsveksten til 5,3%, litt over det man anser som totalen for året. At kommunen gjør det bedre enn snittet, skal enhver politiker selvfølgelig være glad for – men med innbyggerne i fokus. I mottatt notat fra kommunedirektør, estimeres forskjellen på kommunale og nasjonale satser (etter oppdaget regnefeil) til å være en merkostnad på 1,6 millioner. Om du vil, 0,3% av kommunebudsjettet. Det vil gjøre private barnehager noe dyrere; men hvordan ville kommunale satser sett ut om et par år - dersom vi nå trapper opp pengebruken i kommunale barnehager? Svaret er «vet ikke». Men konsekvensene da? Tja… Fra saken i sommer finner jeg ut at det estimeres byggekostnad på 317.000 (ekskl. MVA) pr. barnehageplass. Å bygge en ny barnehage med 80 plasser, gir en sum på rundt 25 millioner. Sist kommunen brukte penger på slikt, brukte man nesten dobbelt av det som var budsjettert. I tillegg vet vi at vedlikeholdsetterslepet på Hovsenga, bygget i 1992, er direkte skremmende. Det går på et annet budsjett, og er vanskelig å se i sammenheng uten bedre tallgrunnlag. Kan det plutselig tenkes at de private barnehagene faktisk er langt billigere enn alternativene, når alt kommer til alt? At spørsmålet kanskje ikke er om vi har råd til å ha de, men om vi har råd til å miste de? Kan behovet for utbygging av 80 barnehageplasser i kommunal regi forsinke andre viktige prosjekter og investeringer? Hva med ungene? Vi vet heller ikke noe om alternativene for Nordby-ungene. Og klarer vi sikre et alternativ til Stortjernet før høsten? Må foreldre ta ubetalt permisjon? Er alternativet brakker - i så fall; hva koster de, og hvor fort kan de være her? Hvor lang tid tar det å få på plass riktig bemanning? Kan vi risikere at de familiene kommunen så inderlig ønsket å tiltrekke seg, velger å flytte fra oss? Eller at vi går glipp av nye familier? Vil de være fornøyd med brakker? Jeg kjenner selv et par som vurderer Jevnaker, men som nå «sitter på gjerdet». De er neppe alene. Men viktigst av alt; hva med barna? Hvilke utfordringer og konsekvenser kan dette få for disse? Ved nedleggelse av en kommunal barnehage ville dette blitt utredet. Skal ikke barna behandles likt? Ikke minst synes jeg høringsutspillene bør gjennomgås med lupe, for her finnes det en rekke gode argumenter som jeg ikke kan se at er hensyntatt. I flere dokument fra regjeringen tydeliggjøres det at likeverdig ikke er det samme som lik kostnad. Med så mye usikkerhet høringsutspillene bringer med seg; burde vi ikke hatt bedre tid på å finne frem til gode svar? Dessuten vil jeg oppfordre AP-folket til å lese utkast til APs valgprogram for 2025-2029, offentliggjort i november: «Alle barnehagebarn skal oppleve gode barnehager med trygge og kompetente voksne som har tid og tillit til å følge opp hver enkelt. Det gir trygghet og stimulerer til lek, læring og utvikling. Mange barnehager har i dag for få ansatte til stede når barna trenger det, og sykefraværet er for høyt. Det gjør foreldre utrygge og går ut over barnas hverdag. For AP er det viktig at barnehagen er et godt sted å jobbe. Vi vil at minst halvparten som jobber med barna skal være barnehagelærere, og ansette flere fagarbeidere. For oss er det et et mål at alle skal få plass i barnehagen, uavhengig av når på året man er født. Vi vil sikre forutsigbarhet for ideelle, kommunale og private barnehager. Pengene private barnehager mottar i offentlig tilskudd og foreldrebetaling skal brukes på å gi barna et best mulig barnehagetilbud.» Jeg lar den snakke for seg selv... Nå må vi handle! Vi mener at nasjonale satser i denne sammenheng ikke er «en lettvinn populistisk fristelse», som AP hentyder i sitt budsjettforslag. Det er derimot, slik vi ser det, det eneste ansvarlige valget å ta - fordi vi ikke vet konsekvensene av noe annet. La valgfriheten og mangfoldet leve, og la foreldre, barn og ansatte gå jula i møtet med senka skuldre.