Kommentar til SVs innlegg i Ringerikes Blad:

Jevnaker FrP • 11. desember 2024

Jevnaker SV går ut i Ringerikes Blad og kritiserer lokalavisen for å presentere saken ensidig, og kommer selv med en liste med "fakta" for å belyse. Problemet med denne saken, er dessverre - som flere har poengtert, at SV sine fakta ikke er helt fakta likevel. Artikkelen fra SV kan leses her.


Vi kommenterer:


Barnehagene var allerede i juni informert om kommunens regnskapsgrunnlag for utregning av tilskudd. 

Ja, det er riktig; men de fikk ikke vedtaket. Barnehagene kan heller ikke klage før vedtaket er mottatt, og når de kunne sendte de den. At barnehagenes satser er for lave til å sikre videre drift, kjenner vi til fra tidligere kommunestyrevedtak - der flertallet gikk inn for ekstraordinært tilskudd og utredning. Saken har pr dags dato ikke kommet tilbake til kommunestyret. Begrunnelsen for dette når vi stiller spørsmål er at saken er til lovlighetskontroll, som SV var med på å sende. Vi i FrP mener lovlighetskontrollen går på størrelsen på tilskuddet - ikke selve utredningen.


Barnehagene får kompensasjon for redusert makspris. 

Her kunne vi svart ut ganske godt på hvorfor vi er uenige, men det trenger vi ikke. Jevnaker kommune har i e-post til politikerne i dag, 11. desember, bekreftet at dette ikke stemmer, og at nye vedtak vil bli sendt. Stortjernet får ca 490.000 mer, Nordby 635.000. Selv med dette, vil budsjettene til de private barnehagene gå opp.


De kommunale barnehagene har høyere vedlikeholdsbudsjett enn begge de private.

Jevnaker kommune har nedprioritert vedlikehold av kommunal eiendom i en årrekke. På Hovsenga er vedlikeholdsetterslepet estimert til 20 millioner kroner, og Jevnaker kommune benytter kun ca en fjerdel av anbefalt vedlikeholdsbudsjett pr. kvadratmeter nasjonalt. At vedlikeholdsbudsjettet i de private barnehagene er lavt, er antakeligvis en god blanding av 2 faktorer: De private barnehagene har klart å vedlikeholde over tid, i motsetning til kommunen. Og; nå som de må kutte ned på kostnader - kan de i en periode tåle å bruke mindre på vedlikehold; fordi standarden allerede er god.


Alle de kommunale barnehagene følger bemanningsnormen. 

Når man ikke har klart å få tak i nok pedagoger, har de som har fått dette ansvaret fått justert opp sin lønn til pedagogstillinger. Kommunen har dermed ikke «spart» noe på dette, slik det påstås. 

Det vil altså si, kommunen har brukt vikarer, men vikarbudsjettet i de private barnehagene skal i følge kommunen ned? Det har kommet høringsutspill fra ansatte i kommunal barnehage som sier motsatt. Vi har ikke gått spesifikt inn i dette, men registrerer at Arbeiderpartiet i sitt budsjettforslag setter av mer penger til bemanning i de kommunale barnehagene, fordi den er for lav.


Nasjonale satser som ønskes fra de private barnehagene betyr at man må oppjustere budsjettene for alle de kommunale barnehagene også for å opprettholde likhetsprinsippet. Dette innebærer bortimot 30 millioner kroner som må kuttes andre steder i kommunen. Dette er rundt 40 stillinger som må tas vekk. 

For det første, er tallene det regnes etter helt feil. Det kommer vi også tilbake til. Uavhengig av tall, siterer vi likevel svar fra Silje Slettum i Ringerikes Blad med hennes tillatelse:

Nei, slik er det ikke. Likhet innebærer at alle barnehager, uavhengig av struktur og kostnader, mottar eksakt samme støtte. Dette er ikke det loven eller forskriften legger opp til. Likeverdighet innebærer at tilskuddene skal gi private barnehager mulighet til å oppfylle samme krav og kvalitet som kommunale barnehager. Likeverdighet tar høyde for at private og kommunale barnehager har ulike kostnadsstrukturer.

Vi skal heller ikke glemme at samarbeidet med de private barnehagene gjør at kommunen slipper å bygge ut denne kapasiteten selv. Kostnadene rundt dette, er ikke utredet.


Nordby: Størrelsen på posten eieransvar og vaktmester (1,6 MNOK), størrelsen på husleie (2,1MNOK), størrelsen på vikarbudsjett og vurdering av innhold i lovpålagte tjenester. 

Først av alt er tallene på viddene! I budsjett 2025 er tallet ikke 1,6 MNOK - men helt nøyaktig 478.100,- 

Denne posten er godt redegjort av Nordby, og den går til arbeidet de to eierne i barnehagene gjør, herunder administrativt arbeid for Mari - som ikke selv jobber i barnehagen, men har en aktiv rolle som eier, og for Børge - som står for blant annet brøyting og strøing. De som kjenner til Nordby vet at arbeidet de gjør strekker seg langt utenfor dette.

Husleia bommer SV også grovt på, den er ikke 2,1 MNOK, 720.000 er budsjettet. Tallet kan fremstå høyt, men er altså det Nordby betaler i renter og avdrag på lånet de har tatt opp for å bygge barnehagen. Hva er tallene for de kommunale barnehagene i forhold? 


Stortjernet: Størrelsen på styrerstilling, stillingsstørrelse, renholder og vaktmester, utgifter til vikarer, manglende inntekt sykerefusjon, lovpålagte tjenester, eiendom og drift og krav om innhold. Her mener kommunen at det er noe å hente inn. 

Styrerstilingen er riktignok fordelt på 2 personer, som begge jobber fulltid i barnehagen - men har 50% hver i andre roller; alt til barnehagens beste. Vi får opplyst at stillingen er delt i to også på Samsmoen, som er kommunal.

Uavhengig av hvor mange avdelinger en barnehage har, er oppgavene i styrerstillingen de samme. Renholdet er ikke satt bort, men utføres av ansatte i barnehagen. Stortjernet opplyser at dette er mest økonomisk for deres barnehage.

Lovpålagte tjenester er interessant; for om loven tillegger - ja, så er det vel ikke noe alternativ å kutte i de. Vi har fått god orientering fra barnehagene om hvilke krav som gjelder, og hvilke krav som stilles. Ut i fra dette kan ikke vi se mulighet for kutt, men se for øvrig punkt om økonomisk veiledning under.

Eiendom og drift, har med sine 21.000 kroner i måneden, en kvadratmeterpris betydelig under markedsprisen for næringslokaler i Jevnaker kommune.

Stortjernet barnehage kommenterer selv påstanden om manglende sykerefusjon: Jeg forstår ikke at vi kan få kritikk for manglende førte inntekter fra NAV. Vi har ikke ført kostnader på tilsvarende inntekt. Når vi får refusjon fra NAV er det fordi vår bedrift har sykmeldte over 16 dager eller har ansatte i fødselspermisjon. Når det skjer setter vi inn vikarer som disse pengene skal dekke. Hvor mange sykmeldte vi har i løpet av et år er opplagt ikke kjent når et budsjett lages, og det skal uansett være en nullsum.


Kommunen har også gitt tilbud om økonomisk bistand. 

Nei! De har gitt tilbud om økonomisk veiledning. Og det et tilbud både Nordby og Stortjernet har tatt i mot.

Det er godt å se at kommunen også ber om bistand, i form av ekstern kvalitetskontroll fra Statsforvalteren etter feilen som ble avdekket mtp manglende kompensasjon for foreldrebetaling.

Samtidig klarer ikke barnehagene selv se muligheten for innsparinger utover de som alt er gjort. Barnehagene er ideelle, og det er aldri tatt ut utbytte. Så får vi se hva utfallet av disse møtene blir, når vi kjenner til resultatet. Siste barnehage skal få denne veiledningen i morgen.


Jevnaker kommune har også tilbudt å ta over driften på Nordby midlertidig hvis det skulle vise seg å bli riktig. 

Ja, det er korrekt at kommunen har informert både formannskap og lokalavis om det. Barnehagene ble en stund etter informert om at tilbudet ikke står seg, da kommuneadvokaten har vurdert at det først er potensielt realistisk 3-6 måneder frem i tid. Nordby har vært villig til å gå i dialog med kommunen om dette, men grunnet tilbakemelding fra kommuneadvokat har dette stanset. Dette er det også skrevet en god del om i avisen, og siden SVs artikkel ble publisert har også kommunen selv gått ut med informasjon.



SV stiller spørsmål ved lokalavisens troverdighet. Men er egentlig "fakta" fra SV troverdige? Hvem skal man egentlig lytte til?

Vi mener det er viktig å få frem alle sidene av en sak - kun da kan vi som politikere fatte gode vedtak og valg for bygda vår. I denne saken mener, i alle fall vi, at vi ikke har tilstrekkelig kompetanse for å si noe om konsekvensene av å ikke gi barnehagene nasjonale satser.

Men hvem man skal lytte til? Jo, alle. For det er ved å lytte man gjør seg opp sine meninger og standpunkter. Hvem man skal stole på, derimot - ja, det må være opp til hver enkelt av oss.


Til sist; vi i Jevnaker FrP mener det skal være rom for uenighet, rom for debatt og diskusjon. Mennesker er ulike, og det er summen av hver enkelts erfaringer som utgjør oss. Den forskjellen er det viktig at vi har, som innbyggere av kommunen, og også i lokaldemokratiet.

Vi mener likevel at det er sunt med et visst kritisk blikk - at det er en del av rollen som folkevalgt. Det må selvsagt ikke forstås som at vi ikke har tillit til administrasjonen eller hverandre, men at vi følger med og er "åpne for å tenke selv".

Av Jevnaker FrP 18. desember 2025
FrP, Høyre og Senterpartiet på Jevnaker har i år samarbeidet med Arbeiderpartiet om budsjettet for 2026. Nå er det vedtatt!
Av Jevnaker FrP 10. november 2025
Jevnaker FrP ønsker at elevene i Vaterudgrenda skal kunne fortsette på skole i Lunner.
Av Styret - Jevnaker FrP 12. oktober 2025
Styret, medlemmene og kommunestyrerepresentantene i Jevnaker FrP er enige; vi ønsker ikke å gå videre med NOAH og deponi-prosjektet slik situasjonen er i dag.
Av Maria Th. A.-Aldersjøen 30. september 2025
Dette er et innlegg fra gruppeleder i Jevnaker FrP, Maria Th. A.-Aldersjøen. Innlegget er skrevet etter behandling av den aktuelle saken i forrige kommunestyremøte, og er sendt Ringerikes Blad samme dag som vi publiserer artikkelen på våre hjemmesider. Styret har lest Maria Therese sitt innlegg før publisering.
Av Styret 12. september 2025
På vegne av Jevnaker FrP vil vi takke alle som brukte stemmeretten ved årets valg. Vi er stolte og glade over at FrP ved dette valget er nest største parti i bygda vår. Det gir oss både håp, ambisjoner og retning i arbeidet frem mot lokalvalget i 2027. Vi gratulerer samtidig de rødgrønne med valgseier, og særlig våre kolleger i kommunestyret fra den rødgrønne siden. Demokratiet har talt, og det er avgjørende at vi alle – uansett ståsted – verdsetter og respekterer. Det er lov å være skuffet; men det er også lov til å være glad. En spesiell takk går til deg som ga din stemme til FrP ved valget. Tilliten dere har gitt forplikter, ikke bare for FrP nasjonalt - men også for oss i lokallaget. Vi lover å jobbe videre, og vi skal gjøre vårt ytterste for at dere ønsker å stemme på oss igjen neste gang. Takk til alle som har bidratt i valgdebatten, og en spesiell takk til de som har klart å gjøre det på en respektfull, ærlig og konstruktiv måte. Vi har alle, uavhengig av parti, et ansvar for å sikre et klima og en debattform som gir rom for forskjellige synspunkt. Vi jobber videre mot lokalvalget - og lover å gjøre det vi kan for at de som stemte på FrP ved stortingsvalget denne gang, skal ha lyst til å gjøre nettopp det i lokalvalget om 2 år også! Styret, Jevnaker FrP
Av Kommunestyregruppen 2. september 2025
På tampen av kommunestyremøtet den 28. august sto sak 68/25 – utredning av daglig matlevering til eldre – på agendaen. Tidligere hadde et forslag fra AP, Høyre og FrP sendt denne saken til utredning, og denne kvelden skulle vi behandle svaret. Det var sent på kvelden da vår gruppeleder, Maria Therese Andresen-Aldersjøen, valgte en litt annerledes tilnærming enn det man normalt ser på kommunestyremøtene. Hun serverte rett og slett historien; "Det var en gang en middag". Nye måter å kommunisere på viste seg både morsomt og effektivt, og når eventyrstunden var over samlet hele kommunestyret bak et felles vedtak. Kanskje denne historien ender opp med en lykkelig slutt? ⸻ Vedtak i sak 68/25 Kommunestyret ber administrasjonen: 1. Legge frem en konkret plan for hvordan ordningen med middagslevering kan organiseres enklere og rimeligere, med forslag til: • organisering av kjøring (f.eks. frivillige eller samarbeid med hjemmetjenesten), • mulighet for kald/vakuumpakket levering, • enklere bestilling og avbestilling. 2. Ta kontakt med Lunner, Øyer og/eller Nord-Aurdal for å hente erfaringer fra deres løsninger. 3. Se om kriteriene i Jevnaker kan endres eller justeres, slik at ordningen blir et forebyggende helsetiltak for eldre, personer med funksjonsnedsettelse og andre utsatte grupper – som en del av den helhetlige innsatstrappen. 4. Sikre at tjenesten kan benyttes både varig og i perioder med behov. ⸻ Historien slik den ble fortalt i kommunestyret:  Det var en gang en middag Ikke en luksusmiddag med tre retter og vin til – bare en helt vanlig porsjon med kjøttkaker, poteter og brun saus. Den bodde på kjøkkenet på JORS og drømte om å få møte sine venner – de eldre og sårbare i Jevnaker som ventet på den. Middagen sto nederst i Maslows behovspyramide, på lik linje med luft og vann. Den er ikke et problem – tvert imot er den selve grunnmuren i liv og helse. Politikerne i Jevnaker så behov for å se nærmere på muligheten for middagslevering til innbyggere som av ulike grunner ikke klarer å ivareta egen ernæringssituasjon. En tverrpolitisk interpellasjon ble fremmet AP/H og FrP, med noen klare spørsmål: • Hvor stort er behovet? • Hva vil det koste? • Kan dette være et forebyggende tiltak – et ledd i innsatstrappen som kan utsette behovet for sykehjem? Men da svaret kom, var det ikke enkelt. Middagen måtte først gjennom en hel labyrint av byråkrati, kostnadsberegninger og temperaturkrav. Den ble pakket i spesialemballasje, lagt i en bil, kjørt av driftsteknikere som allerede hadde nok oppgaver – og regnet opp til 196 kroner per porsjon, selv om råvarene bare kostet 38,40 kroner. Saksframlegget beskrev ordningen som krevende: spredt bosetning, få brukere og «ingen funnet sammenheng mellom middagslevering og redusert behov for institusjonsplasser». Hvor mange som egentlig ventet på middagen, ble uklart – behovet var aldri skikkelig utredet, bare antatt. Og brått ble middagen omtalt i Jevnaker som et kostbart «særtiltak». Men middagen hadde slektninger i andre kommuner: • I Lunner leveres den to ganger i uka av frivillige sjåfører, til 128 kroner. • I Øyer kommer den kald og vakuumpakket, til 80–95 kroner (+20 i utkjøring). • I Nord-Aurdal kan man til og med få en to-retters til 115 kroner. Også der er bosetningen spredt, avstandene lange og antallet brukere begrenset. Men i stedet for å gjøre dette til et hinder, har de valgt en enklere organisering: faste leveringsdager, kald/vakuumpakket mat og bruk av frivillige. Dermed holdes kostnadene nede, og middagen kommer trygt frem til dem som trenger den. Der blir ikke middagen sett på som en luksus. Der er den et naturlig ledd i den helhetlige innsatstrappen: små tiltak tidlig, for å unngå store og dyre behov senere. I Jevnaker ble middagen kalt et «særtiltak» – krevende og dyrt. Saksframlegget viste til Helsedirektoratet, men bare på ett punkt: at det ikke finnes forskning som viser direkte sammenheng mellom middagslevering og redusert behov for institusjonsplasser. Men i Kosthåndboken står det mer: «De fleste kommuner har tilbud om matombringing til hjemmeboende. Maten leveres varm eller kald i enkeltporsjoner. Det stilles samme krav til maten som bringes til hjemmeboende, som til maten som tilbys pasienter i institusjoner.» «Systematisk ernæringsarbeid kan forebygge underernæring, funksjonstap og bidra til å utsette behov for institusjonsplass.» Middagen kunne ikke la være å undre seg: hvorfor ble bare den ene setningen tatt med, mens resten – som faktisk understøtter matombringing – ikke ble nevnt? Og hvorfor er den så dyr i Jevnaker, når søsken i andre kommuner koster rundt hundrelappen? Hva kan middagen bety? For Kari, som sliter med å lage mat selv, kan en levert middag bety at hun får i seg mer enn knekkebrød og kaffe. For Olav, som nylig har mistet kona, kan middagen gi ham en grunn til å dekke på bordet igjen – og kanskje et lite lyspunkt i dagen. For alle som mottar den, gir middagen påfyll av ernæring, trygghet og sosial kontakt – til en brøkdel av prisen for en sykehjemsplass. En varm middag på døra kan være forskjellen mellom å klare seg hjemme eller måtte be om institusjonsplass. Derfor bør ikke middagen problematiseres i Jevnaker – den bør tvert imot slippes fri som en del av løsningen, et tiltak nederst i den helhetlige innsatstrappen.
Av Maria Aldersjøen 25. august 2025
Leserinnlegg fra Maria Aldersjøen, kommunestyrerepresentant for Jevnaker FrP
Av Styret 14. juli 2025
Vårt ståsted og våre synspunkter
Av Torbjørn Z. Bergen 29. mai 2025
Fylkesvaraordfører i Akershus, Liv Thon Gustavsen (FrP) opplever hets og sjikane i sosiale medier etter at hun deltok på ramadan-feiring. Her på Jevnaker mener vi enkelte bør skamme seg; men det er ikke Liv vi sikter til.
Av Anders B. Lien 3. februar 2025
- og vi har plass til mange flere medlemmer!